Colombias fredsavtale for folket

Fredsavtalen i Colombia er signert, og landets president mottar årets Nobels Fredspris. Nå kommer utfordringen med å omsette papirdokumenter til gode prosesser mellom mennesker.

Den 2. oktober i år stemte det colombianske folket nei til fredsavtalen som var fremforhandlet mellom regjeringen og geriljagruppenFARC. Noen dager senere ble det kjent atColombias president, Juan Manuel Santos, blir tildelt Nobels fredspris for arbeidet med denne avtalen.

Santos og FARC lot ikke det knepne nei-flertallet stoppe fredsprosessen, og de innkalte representanter for nei-siden til møter for å høre deres kritikk av avtalen. Kritikken ble tatt med til forhandlingsbordet, og over 50 endringer ble gjort på avtalen for å imøtekomme kritikerne.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

LES:Colombia og ELN i fredsforhandlinger

Etter intense forhandlinger har regjeringen og FARC nå undertegnet en ny avtale, og etter å ha blitt vedtatt i overhuset ble den onsdag denne uken godkjent i underhuset i Colombia. Avtalen skal dermed implementeres fra og med samme uke som Santos reiser tilOslo for å mottaNobels Fredspris.

Denne fredsavtalen sammen med Nobels fredspris har gitt Colombia mye internasjonal oppmerksomhet. Stadig oftere referer pressen til denne store tragedien som har krevd 220.000 menneskeliv og drevet over 6 millioner mennesker på flukt i eget land. Oppmerksomhet i seg selv er veldig positivt for dem som lever i en sårbar rettighetssituasjon.

Det er ikke første gang det har vært fredsforhandlinger mellom regjeringen og FARC, men det er første gang det har blitt undertegnet en avtale. En politisk bevegelse med stor innflytelse har avstått fra å stemme for fredsavtalen, og det er knyttet spenning til deres aktivitet fremover. Gjennomføring av avtalen krever at partene lykkes på mange fronter i tema som er svært kompliserte.

I 35 år har vi iMisjonskirken Norge vært svært opptatt av Colombia. Fra Norge har vi sendt flere titalls misjonærer, hundrevis av besøkende og millioner av gavekroner. Tilbake har vi fått hundrevis av nyhetsbrev, gode colombianske venner og kollegaer, korte og lange besøk tilNorge. Et enormt engasjement for Colombia har preget våre menigheter, ungdommer og samlinger over lang tid.

Sammen med vår søsterkirke i Colombia arbeider Misjonskirken Norge videre med prosjekter blant de mest utsatte i landet. Sammen med lokale myndigheter forsøker vi å skape endring i et stort bosetningsområde for internflyktninger utenfor byenMedellín.

LES:Rebekka og Isak i fakkeltog for prisvinneren

Nå er fredsavtalen undertegnet på papiret. Da gjenstår arbeidet med gjennomføring av avtalens innhold og forsoning i folket. Mye urett er begått, og både mellom enkeltpersoner og mellom grupper trengs det forsoning. Vi tror og håper at lokale menigheter kan være med å bidra til denne forsoningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Flere generasjoner har vokst opp i et land med væpnet konflikt. Det har satt spor både i nære relasjoner og i hele bydeler som har vært preget av vold. Vi tror denne delen av kulturen trenger flere generasjoner for å endres, og at det er fornuftig å starte kulturendringen med de aller minste.

Derfor vil vi også i årene fremover legge vekt på et viktig diakonalt arbeid blant barn med barneskoler, skolefritidsordning og andre institusjoner hvor vi kan være med å påvirke og komme med alternative strategier til vold. Målet er å fremme fredelig sameksistens.