Guds finger med Israel

mandag 17. august 2015

Dette innlegget er en respons på "Guds finger i historien"

Samfunn

Per Haakonsen har mange gode og interessante og klargjørende artikler som jeg har hatt stor sans for. Denne gangen i Dagen 10.8 er han inne på et klassisk syn, nemlig at dagens Israel er en oppfyllelse av profetiene, men er denne forståelsen riktig?

Israel, de tolv stammer er fortsatt et utvalgt folk og vil for alltid være det, men kan det tenkes at vi undervurderer djevelens listige forførelser?

For på hvilken måte er det at Jesus oppfyller løftene for å samle hele Israel etter sin landflyktighet? Hvem er det som legger opp til å (mis)bruke landet og Jerusalem i særdeleshet nå i endens tid?

Nå blir det jo trukket parallell til Josva som førte Israel inn i løftets land, og beskjeden fra Gud var jo at de skulle overta landet til disse ugudelige som hadde gjort sine synders fulle mål. Men hvordan rimer dette da?

I dag er det jo Israel selv som er i ferd med å gjøre sine synders fulle mål, som med sin vestlige frafallskultur med homoparader i blant annet Jerusalem. Det minner mer om (som oss selv) et frafall som Sodoma og Gomorra!

Det var helt sikkert ikke tilfelle med Josva og hans følge som hadde svoret å følge Herren. Der er ingen «Josva» som leder an i dag, tvert imot dessverre, så derfor må jeg si at denne parallellen absolutt ikke holder mål på noen måte.

Er det for øvrig rimelig å tro at Gud står bak en samling i dagens Israel hvor ugudeligheten bare vokser og hvor trengselen i Jerusalem ved Jesu gjenkomst nærmest er ubeskrivelig som vi leser det i Sak.14,1-9?

Naturligvis ikke! Herren har jo sagt at han ved sin gjenkomst vil utrydde all ugudelighet, og ugudeligheten i Israel er helt sikkert ikke unntatt, for Herren gjør da ikke forskjell på folk, og det blir bare få mennesker igjen på jorden. Hva er da forklaringen?

Les for øvrig profetien om Jerusalem i Jes.1,21: «Hvor den er blitt til en horkvinne, den trofaste by, som var full av rett, hvor rettferd hadde hjemme, og nå – mordere!» I vers 26 leser vi da at byen igjen får sin oppreisning, altså ved Jesu gjenkomst.

Kristne forventer jo at som skrevet står at Jesus ved sin gjenkomst vil sette sine føtter på Oljeberget, og at Israels land dermed er i fokus. Det vet djevelen også, og derfor leser vi da i 2. Tess. 2,3-4 at denne fortapelsens sønn (Antikrist) vil sette seg i Guds tempel og gjør seg selv til Gud, og dette skjer da ved at han tilraner seg stedet for Guds helligdoms bolig (Dan.8,11).

Denne maktfaktoren, dyret som vi leser om i Åp.13, vil ha som mål å drive krig mot de hellige og vil seire over dem, vers 7. Men så, leser vi i Dan. 12,7 at når det hellige folks makt er fullstendig knust skal alle disse ting fullendes. Så følger dommen, kan vi lese i Åp. 14,7 og beskrives herfra og til og med kapittel 19 hvor Guds fiender blir tilintetgjort.

Det er jo først nå ved Jesu gjenkomst og oppstandelsen at Israel får sin gjenløsning som beskrevet i Esek.37,12:

«Spå derfor og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg åpner deres graver og lar dere, mitt folk, stige opp av deres graver, og jeg fører dere til Israels land.»

Her ved oppstandelsen fører altså Herren hele Israel til løftets land, et land som er utfridd fra sverdet, og ikke en blir latt tilbake. Inntil da ser jeg i lys av Guds ord at frafallet dessverre bare vil fortsette i verden, også i Israel!