TAKKER: «De siste dagene har vi kunnet lese i norske aviser om jordmødre som på grunn av egne behov for å reservere seg mot utføring av aborter er avvist som arbeidstakere av svenske sykehus og i tillegg har tapt saker om dette i det svenske rettssystemet», skriver Olaug Bollestad (KrF). På bildet er den svenske jordmoren Ellinor Grimmark, som ble nektet å jobbe som jordmor i Sverige fordi hun ikke ville delta ved abortinngrep.  Foto: Silje Rognsvåg

Retten til reservasjon

onsdag 31. mai 2017

Samfunn

Dette er noe vi må etterstrebe, fordi den enkeltes samvittighetsfrihet er ukrenkelig.

De siste dagene har vi kunnet lese i norske aviser om jordmødre som på grunn av egne behov for å reservere seg mot utføring av aborter er avvist som arbeidstakere av svenske sykehus og i tillegg har tapt saker om dette i det svenske rettssystemet.

LES: Domstol: Kristen jordmor ble ikke diskriminert

Heldigvis opplever jordmødrene at de får arbeid i Norge og at deres behov for reservasjon ikke gir praktiske utfordringer her i landet.

Dette er ingen selvfølge. Også i Norge er det mange som mener at helsepersonell som ikke kan utføre alle typer oppgaver enten bør overse egen samvittighet eller si opp jobben. KrF mener spørsmålet om reservasjonsrett handler om menneskerettigheter og samfunnsverdier.

I tidligere debatter om dette har engasjementet vært stort, både for og mot reservasjonsrett. Det store engasjementet i saken handler om at mange opplever reservasjonsmulighet som en trussel mot retten til selvbestemt abort.

På den andre siden oppleves det totalitært å bli pålagt å handle i strid med egen samvittighet eller å måtte si opp jobben. Vi har respekt for begge syn.

Reservasjonsmulighet for fastleger kan ikke hindre pasienter i å få oppfylt sine rettigheter etter norsk lov. For premisset her er at abortloven ligger fast, det er heller ikke politisk flertall for noe annet.

Samtidig mener vi at det er helt sentralt at vi hegner om samvittighetsfriheten.

Selv om reservasjonsdebatten fort ble en abortdebatt, er det ikke retten til selvbestemt abort dette handler om. Abortloven er ikke diskusjonstemaet her. Spørsmålet er om den loven, og andre lover, kan eksistere og praktiseres, samtidig som helsepersonell som ikke ønsker å selv delta i utøvelsen, har jobber i den norske helsetjenesten.

LES OGSÅ: Givere betaler hele million-regningen for svensk jordmor

KrF mener svaret er ja: vi mener det er ønskelig og mulig å forene både kvinners rett til selvbestemt abort, og reservasjonsmulighet for fastleger og annet helsepersonell.

For oss handler dette om at vi må ha rom for etisk refleksjon i vårt samfunn generelt, og i helsetjenesten spesielt. Vi må kunne leve med ulike syn og ulike verdier.

Samvittighet er resultat av verdisyn, tro, oppdragelse og ikke minst kultur. Samvittighetsfrihet er nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring, og vi mener samvittighetsfriheten bør beskyttes.

Det er grunnleggende å ivareta kvinnens rett til helsehjelp og legers samvittighetsfrihet. Så grunnleggende er dette at Europarådet har uttalt følgende: «Ingen person skal bli presset, holdes ansvarlig for eller diskrimineres fordi man ikke vil utføre, tilrettelegge, assistere eller henvise til abort eller aktiv dødshjelp.»

Internasjonale konvensjoner gir tydelige føringer om samvittighetens plass. I artikkel 18 i FNs menneskerettighetserklæring står det at «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.»

Videre står det i menneskerettighetserklæringens artikkel 23 at « Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet.»

KrF mener Norge må være et land der samvittighet skal kunne tas hensyn til i yrkesutøvelsen.

LES MER: Samvittighetsflyktningen

Vi håper aktiv dødshjelp aldri blir lovlig i Norge. Men dersom det hadde blitt det, måtte også retten til reservasjon mot henvisning til aktiv dødshjelp vært mulig. Prinsippet er det samme; vi må kunne gjennomføre norsk lov, men samtidig ta hensyn til helsepersonells samvittighet.

Vi er opptatt av at ingen skal tvinges til å utføre handlinger som går imot deres indre etiske og moralske overbevisning, i saker som gjelder liv og død. Skal leger, jordmødre og sykepleiere ikke ha lov til å si ifra når noe går på tvers av deres yrkesetikk, får vi et samfunn som går i en retning vi ikke ønsker oss.

Hvis alle må mene det samme og ingen skal få lov til å mene noe annet eller gi uttrykk for det, blir Norge et mindre fritt og mye utriveligere samfunn.

En demokratisk holdning tilsier at vi tolererer uenighet og annerledestenkende og er villige til å kjempe for andres rett til å ha et annet syn, også dersom vi er fundamentalt uenige.

Tilsynelatende er hensynet til pasientens rettigheter og til legen i noen situasjoner umulig å forene. KrF mener at det på gitte betingelser, er mulig, med smidige løsninger som ivaretar både pasientens og legens rettigheter.

Dette er noe vi må etterstrebe, fordi den enkeltes samvittighetsfrihet er ukrenkelig.