Illustrasjonsfoto: Fotolia.com

Regnbueflagget er ikke nøytralt

lørdag 26. august 2017

Samfunn

Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (Fri) kobler det å ikke ville heise regnbueflagget fra offentlige flaggstenger til nazisme og fremmedfrykt. I stedet for å komme med slike antydninger bør de låne øre til lederen for Åpen folkekirke.

Fem av seks KrF-ordførere på Agder har avvist ønsket fra Fri om å heise regnbueflagget under Skeive Sørlandsdager (25.-28. august). Den sjette ga, ifølge Dagen, etter for massivt press.

LES: 

* KrF-ordførerne i Agder vil ikke heise regnbueflagg

* Vil ikke gi råd til egne ordførere om homoflagg

Når Dagen spør KrF-leder Knut Arild Hareide om han har noe råd å komme med til sine partifeller, svarer han det eneste rette, nemlig at det er et kommunalt ansvar som han ikke har det minste med å gjøre.

Når Dagen foreholder lederen for Fri, Ingvild Endestad, dette, kommer det jeg henviste til innledningsvis. Først gjengis Endestad indirekte på at «hun mener det har betydning at folkevalgte og andre forbilder går foran og forteller hvordan samfunnet skal være, både i positiv og negativ forstand.»

Og så direkte sitat: «I kampen mot nazister og fremmedfrykt er det ikke noe alternativ og sitte i ro. Å være stille har konsekvenser, og hver eneste ting man gjør, legges på vektskåla. Å ikke henge opp flagget er ikke positivt».

Endestad skaper dermed grobunn for en kobling mellom avvisningen av å heise regnbueflagget på den ene siden til eksempelvis den ulovlige demonstrasjonen som høyreekstreme «Den nordiske motstandsbevegelsen» sto bak i Kristiansand 29. juli på den andre.

Jeg håper Endestad ser at det at denne flokken bar et banner med «knus homolobbyen», ikke gir grunnlag for å antyde at ordførere på Agder (eller andre steder) er enig.

Foreningen fri har benyttet enhver anledning til å hevde at regnbueflagget representerer allmenne verdier som mangfold og likeverd og altså ikke er et signal om at man støtter alle kampsakene til de homofiles organisasjoner. Historien til flagget forteller imidlertid noe annet.

LES OGSÅ: KrFs nestleder taus om flaggstriden på Sørlandet

Det ble skapt av den homofile aktivisten Gilbert Baker på anmodning fra den innflytelsesrike homofile politikeren Harvey Milk, og flagget ble første gang brukt under en homoparade i San Fransisco 25. juni 1978.

Hensikten med flagget var, ifølge Wikipedia, å komme opp med et stolthetssymbol for homobevegelsen. (Det hører med til historien at Milk ble drept samme år som flagget ble tatt i bruk.)

Tone Hellesund, professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen, sa til Aftenposten 13. juni i fjor at regnbueflagget «avløste og utkonkurrerte andre symboler som tidligere var utbredt blant homofile, deriblant den rosa trekanten som først ble brukt av nazistene for å merke homofile under krigen.» (I parentes bemerket er det ingenting som tyder på at det er dette siste Endestad i Fri har ment med antydningen sin.)

Gard Sandaker-Nielsen, som lenge har vært sentral i LHBT-bevgelsen (LHBT står for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner), var i Dagen 2. august i år upåklagelig klar om forholdet mellom regnbueflagget og LHBT:

«Det er vanskelig, eller kanskje umulig, å komme utenom at regnbuen og -flagget i dag vil assosieres med homokamp og frigjøring», sa lederen for Åpen folkekirke.

LES OGSÅ: Regnbueflagg fjernet i Lillesand og Birkenes

Sandaker-Nielsen uttalte dette i en artikkel som handlet om konservative kristnes forhold til regnbuen som symbol. Hvordan utsagnet kan tolkes annerledes enn at han er enig i at regnbueflagget ikke er nøytralt, er det vanskelig for meg å se.

Legger man dette til grunn, må spørsmålet stilles om hvorfor de homofiles organisasjoner synes å mene at de har særkrav på offentlig flagging av deres symbol.