Legitimerer islam vold?

Jesus brøt Messias-forventningen om å ta Israel tilbake med makt fra romerne. I stedet insisterte han på å frelse verden ved å la seg pine og dø.

Så er det skjedd igjen. Rett før den største kristne høytiden smeller flere bomber iBrussel, og vi følger nyhetssendingene som forsøker å forklare det meningsløse for oss. I en lederartikkel 18. november i fjor problematisererVebjørn Selbekk at religiøse ledere og politikere rykker ut og erklærer at ekstrem islamistisk terror «ikke har noe med islam å gjøre.»

LEDER:Ingenting med islam å gjøre?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Selbekk sitererPer Edgar Kokkvold: «Man kan godt kalle det en hvit løgn, fremsatt i beste mening, for å beskytte fredelige og uskyldige muslimer, og for å hindre opptøyer og rasisme i den ikke-muslimske flertallsbefolkningen. Men en løgn er det like fullt.»

Det er naturlig å spørre: Er det elementer i religionen islam som mer enn i andre livssyn forherliger vold?Muhammed var hærfører og beordret massakre og henrettelse av krigsfanger. Islam oppstod på grunnlag av omfattende militære erobringer. Selv om dagens terroraksjoner – med formål å drepe sivile – har en annen karakter enn den tidlige islams militære erobringer, har de til felles at man aksepterer vold som virkemiddel for å nå religiøse mål.

Fra nyere tid vet vi hvordan flere moderne totalitære regimer som det det prestestyrte Iran ogTaliban-regimet i Afghanistan nettopp har blitt til som del av islamsk revolusjon. En gjennomgang av Minerva-journalistJan Arild Snoen viste for noen år siden at muslimer står bak langt de fleste dødsfall som følger av terrorisme og trolig de fleste terroraksjoner.På den andre side:

Hvorfor har ikke jødedom og kristendom avfødt tilsvarende terrorbevegelser som preger verden i dag? Man finner riktignok jødiske terrorgrupper og grupper som har forsøkt å hente legitimitet i kristent tankegods ikke minst under folkemordet i Rwanda og i den høyreekstreme amerikanske gruppenKu Klux Klan. Likevel er det overveiende muslimsk voldsbruk som preger nyhetsbildet og som har gjort det i lang tid.

Kanskje kan vi finne svaret i den relativt tidlige utviklingen av jødedom og i de nytestamentlige tekstene og deres virkningshistorie. Du finner tekster i Det gamle testamente som med dagens humanistiske idealer fremstår som barbariske. Men i de noe yngre jødiske tekstene kommer det inn elementer som peker frem mot et annet gudsbilde. Spesielt i avslutningen av Jesaja-boken blir det tydelig at selv om Guds frelse er forbeholdt Israel, gjelder Guds velsignelse alle jordens folk.

I Det nye testamente finner du knapt noen voldsforherligende tekster i det hele tatt. Snarere tvert imot tar Jesu direkte oppgjør med vold som virkemiddel: «Dere har hørt det er sagt «Du skal elske din neste og hate din fiende.» Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere» (Matt 5.44f). Jesus brøt Messias-forventningen om å ta Israel tilbake med makt fra romerne. I stedet insisterte han på å frelse verden ved å la seg pine og dø. At hans etterfølgere ikke alltid har fulgt samme eksempel, er selvsagt dypt beklagelig, men det forandrer ikke det faktum at det er vanskelig å finne elementer i de nytestamentlige tekstene som legitimerer vold.

Minst like viktig som tekstene selv er hvordan de er blitt forstått, tolket og satt i sammenheng gjennom århundrene. Forholdet til Det gamle testamente ble raskt tema for de første kristne teologene, og boken ble lest i lys av Kristi forsoningsverk. IOldkirken diskuterte man blant annet om kristne overhodet kunne være soldater ettersom de ikke tydde til våpen. Relevant er også at islam i Muhammads levetid vokste til en maktbevegelse, mens kristendommen bedre kan beskrives som en undergrunnsbevegelse som tidvis ble forfulgt. Dette preget trolig tolkningen av teksten.

I dagens islam finner man grupper som søker seg tilbake til en bokstavtro lesning og tolkning avKoranen. I motsetning til kristne som gjør det samme med Det nye testamente, vil de finne legitimitet for å bruke vold. Det finnes sterke elementer i islams religiøse tekster, tidlige historie og bruken av tekstene som gir voldsbruken legitimitet. Håpet for islam må være at mer fredsommelige tolkningstradisjoner vinner frem.