SYNDEBUKK: Israel som syndebukk står så lagelig til for hugg. Det har de gjort siden Faraos og dronning Esters tid, skriver Roald Øye. På bilder er Munib Younan sammen med pave Frans i for­bindelse med pavens besøk i Sverige i fjor høst. 
  Foto: L’Osservatore Romano/Pool Photo via AP Photo/NTB scanpix

Israelerne er ikke dumme

tirsdag 11. juli 2017

Samfunn

Israel som syndebukk står så lagelig til for hugg. Det har de gjort siden Faraos og dronning Esters tid.

«Israel vet ikke sitt eget beste», sa en nålevende norsk statsminister for over 30 år siden. «Vi må gå fra ord til handling for å få Israel til å forstå sitt beste», sa sokneprest Jens Olav Mæland nylig til Vårt Land.

Han gikk i fjor offentlig ut og støttet varmt både BDS-kampanjen. og «Kirkeuka for fred i Palestina og Israel», som hvert år blir arrangert av Kirkens Nødhjelp, Mellomkirkelig råd, Norges Kristne Råd, KFUK-KFUM Global, stiftelsen Karibu, Sabeels venner i Norge, Norske Kirkeakademier, Vennenes Samfunn Kvekerne og Den ortodokse kirke i Norge/Hellig Nicolai menighet.

Si meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er. Det er disse som støtter BDS-kampanjen, og «Kirkeuka for fred i Palestina og Israel». Greitt å vite – når du skal handle på kjøpesenteret!

Til grunn for «kirkeuka» ligger det såkalte Kairos-dokumentet «Et sannhetens øyeblikk», som for noen år siden ble lansert av palestinske kirkeledere, blant andre av biskop Munib Younan, som i 2009 ble valgt til president i Lutherske verdensforbund frem til 2016.

Han var eneste kandidat det året. Han ble valgt med 300 stemmer. 23 delegater stemte nei. 37 stemte blankt. For 60 delegater var han med andre ord ikke et førstevalg.

Tallene er trolig en korrekt indikator på hvilken støtte Israel har blant det lutherske lederskap i Norge. Munib Younan sies å være en ydmyk mann som mer enn noe annet er opptatt av sitt folks, palestinernes lidelser, samtidig som det sies at han har «et klart Kristus vitnesbyrd».

 Det slo ut alle motforestillinger hos mange delegater i 2009. Israelerne ser på ham som en ulv i fåreklær.

Foreldrene hans flyktet fra den palestinske landsbyen, Ber Sheba i 1948, året da staten Israel ble etablert. I dag heter byen Bersheva og er Israels største by i Negevørkenen.

Den er off-limits for folk flest fordi byen er Israels kjernefysiske senter. Her var det Abraham og Sara i sin tid slo opp sine telt etterat de hadde kommet til det lovede land, Kanaans land. Isak, deres eneste sønn, vokste opp i egnen sammen med sin halvbror, Ismael, arabernes stamfar.

I et intervju med VG etter sin innsettelse som president i LVF unnlot Younan helt naturlig å komme inn på den triste biten av sitt arabiske folks historie: Det står i 1 Mos. 16.12: «Han, etterkommerne til Ismael, skal bli et villesel av et menneske. Hans hånd skal være vendt mot alle.»

Profetien er utrolig treffsikker på bakgrunn av dagens situasjon i Midtøsten.

I talen fokuserte Younan i stedet på sin bekymring for de kristne i Midtøsten, og hvordan de følte seg truet, både fra muslimske naboer og den evigvarende konflikten og krigene med Israel. Og han fortalte om redsel og frykt.

«Jeg var 17 år under seksdagers krigen i 1967. Familien bodde i en liten leilighet i Jerusalems gamleby. Da israelske soldater inntok Gamlebyen, gikk de fra hus til hus. Jeg lå gjemt like under stuegulvet og hørte at soldatenes støvler subbet like over hodet på meg. Det er en redsel som aldri har forlatt meg», fortalte den daværende presidenten for Det lutherske verdensforbundet, Munib Younan, til VG. Den redselen kan ingen ta fra ham, uten en.

Den palestinske narrativen om en brutal undertrykkelse av et palestinsk folk i «Palestina», blir i dag videreført av alle de store internasjonale kristne organisasjonene, og her hjemme av de ovenfor nevnte supporterne av BDS-kampanjen og «Kirkeuka for fred i Palestina og Israel».

Medienes hardkjør mot Israel i 30 år har satt sine merkbare spor også hos de som regner seg som fredselskende, og «som hungrer og tørster etter rettferdighet».

Israel som syndebukk står så lagelig til for hugg. Det har de gjort siden Faraos og dronning Esters tid.