LØGN: Kanskje noe av det mest alvorlige er Trumps frontalangrep på sannhet som begrep. Han servere blanke løgner hvis det passer ham, og han stempler kritikk mot seg i pressen som falske nyheter. Demokratiet er avhengig av at innbyggerne og deres ledere er enige om definisjonen på sannhet og løgn, skriver Kåre Melhus. På bildet ser vi Donald Trump sammen med kristenlederen Jerry Falwell. 
  Foto: Steve Helber, AP Photo/NTB Scanpix

Hvorfor støtter evangelikale kristne Trump?

mandag 2. juli 2018

Samfunn

Jerry Falwell mener at evangelikale har funnet sin drømmepresident. Michael Gersons kommentar er at dette utsagnet sier mye om dagens nivå på evangelikale drømmer.

Donald J. Trump er den verste presidenten USA har hatt. Paul Krugman, kommentator i New York Times skrev 21. juni at «hastigheten i USAs moralske forfall kan ta pusten fra en. I løpet av måneder har vi gått fra en nasjon som sto for liv, frihet og streben etter lykke til en nasjon som river barn fra sine foreldre og putter dem i bur.»

Trump sier at flyktningene på grensen til Mexico truer med å befenge (infest) USA med sin tilstedeværelse. Infest er et ord som brukes til å beskrive smittefare som insekter representerer. Presidenten bruker også statistikk fra Tyskland for å vise hvilken fare flytningene medfører. Han sier at kriminaliteten i Tyskland har økt 10 prosent det siste året som følge av høy innvandring.

Statistikk publisert av Bundeskriminalamt viser imidlertid at kriminaliteten har gått ned 10 prosent det siste året og at den nå er på sitt laveste på nesten 30 år, til tross for høy innvandring. Dette er bare en av en stri strøm av løgner og usannheter som nå daglig flommer ut fra Det hvite hus.

Kanskje noe av det mest alvorlige er Trumps frontalangrep på sannhet som begrep. Han servere blanke løgner hvis det passer ham, og han stempler kritikk mot seg i pressen som falske nyheter. Demokratiet er avhengig av at innbyggerne og deres ledere er enige om definisjonen på sannhet og løgn.

I tillegg til dette fører Trump en utenrikspolitikk som går ut på å rive ned den internasjonale orden som USA har vært arkitekt og garantist for siden 2. verdenskrig. Etterkrigstidens orden, som ble skapt i Bretton Woods i 1944, og ga oss Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet har resultert i den stabiliteten og økonomiske veksten som verden har opplevd de siste 70 årene.

Trump har erklært krig mot dette systemet med sin «America first»-politikk som river i stykker avtaler og går til handelskrig mot venner og rivaler som Canada, EU og Kina. Trumps brudd med Iran-avtalen og klimaforliket i Paris er andre eksempler på at verden er blitt mer utrygg enn den var.

Trump er en transparent politiker. Twitringen gir innsikt i hans tenkning - eller mangel på tenkning - og hans impulsive handlemåte. Likevel holder antallet Trump-tilhengere seg på et stabilt nivå på 35-40 prosent av velgerne. Det jeg strever med å forstå er at en betydelig del av denne gruppen er hvite evangelikale kristne.

Michael Gerson, tidligere taleskriver for George W. Bush, nå fast skribent for Washington Post, slår i en stor artikkel i aprilnummeret av The Atlantic fast at amerikanske evangelikale har gått seg bort og blitt fanget av Donald Trump.

Mange amerikanske kommentatorer mener at Trumps taktikk er å framstille grupper som offer, som blir angrepet av horder eller blir unyttet økonomisk av urettferdige handelsavtaler. Mange evangelikale kristne føler seg som en beleiret gruppe. Trosfrihet og samvittighetsfrihet taper stadig terreng i møte med sekulær, liberal lovgivning. Ikke minst under president Obama var dette en økende tendens.

Når kandidat Donald Trump nørte opp under evangelikales følelse av beleiring, og lovet dem å innsette konservative dommere i høyesterett, hvis han ble valgt, fant han en klangbunn i denne velgergruppen som i vesentlig grad sikret ham seier i presidentvalget. Trump innfridde sitt løfte om konservative dommere i høyesterett med innsettelsen av Neil Gorsuch etter Antonin Scalia.

Det er selvsagt legitimt og fra et evangelikalt standpunkt helt nødvendig å sikre kristne institusjoner samvittighetsfrihet og ytringsfrihet og å kjempe for beskyttelse og menneskeverd for det ufødte liv. Dette slår også Gerson fast i sin artikkel i The Atlantic. Men det han problematiserer er at konservative evangelikale ledere som James Dobson, Franklin Graham og Jerry Falwell for eksempel forsvarer Trumps rasistiske uttalelser i forbindelse med opptøyene i Charlottesville.

Om dette sa Falwell at Trumps politikk er autentisk, suksessfull og jordnær. Når en også tar med Trumps kvinnefientlige uttalelser og direkte skryt av seksuell trakassering av groveste sort, sier Gerson at de konservative kristne lederne gir religiøs dekning for moralske overtramp og nedrivning av sosiale normer.

Han sier at å ikke ta et oppgjør med overgrep mot kvinner, underminerer de konservative kristnes kamp mot fri abort. Jerry Falwell mener at evangelikale har funnet sin drømmepresident. Gersons kommentar er at dette utsagnet sier mye om dagens nivå på evangelikale drømmer.

Evangelikale kristne var en viktig drivkraft bak spredningen av demokrati og menneskeverd på 1800 og 1900 tallet. Store misjonsorganiasjoner, ikke minst amerikanske, etablerte skoler og universiteter over hele verden. Her hjemme etablerte Hans Nielsen Hauge trykkerier og utga bøker der han oppfordret til nyttig og samfunnsbyggende virksomhet basert på kristen etikk.

Med evangelikales fortsatte støtte til Donald Trump står denne tankegangen i fare for å forsvinne. Gerson mener at Dobson, Graham, Falwell og andre, representerer majoriteten av den evangelikale bevegelsen i USA. Den er også blant de mest lojale elementene i Trumps koalisjon. Samtidig står den i akutt fare for å miste sin autoritative stemme som drivkraft i verdensmisjonen.