Hvordan tjener vi forfulgte kristne best?

Hvordan opplever muslimer og humanetikere det i vårt samfunn når vi er mer opptatt av å snakke negativt om dem enn å velsigne dem?

IÅpne Dørerkjenner vi stadig på et dilemma: På den ene siden er det vår oppgave å formidle informasjon om forfølgelse av kristne. Vi kommer ikke utenom at vi også må beskrive forfølgernes religiøse eller ideologiske tilhørighet. I vår tid forekommer ofte ordene «islam» og «muslimer» i den forbindelse.

Vi ønsker ikke å skape negative holdninger overfor noen grupper av mennesker. Det vi inderlig ønsker å formidle, er et budskap om velsignelse der det lyder forbannelser, slik at Guds kjærlighet kan bli sett og hørt. Vi ønsker å kalle til forbønn ikke bare for forfulgte, men også for forfølgerne, slik Jesus lærte sine disipler.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Åpne Dørers grunnlegger, «Broder Andreas» som han er blitt kalt fra den tiden han begynte å bringe bibler til kristne bak jernteppet, har sagt at han som kristen staver ISLAM på denne måten: «I Sincerely Love All Muslims» - Jeg elsker virkelig alle muslimer.

Da han møtte kristne som ble alvorlig forfulgt av kommunister i Øst-Europa, Cuba, Kina og andre sørøstasiatiske land, var han ikke opptatt av å angripe kommunistisk ideologi, og enda mindre mennesker med kommunistisk overbevisning. Han var opptatt av én ting: Å elske mennesker med Guds kjærlighet. Den kjærligheten skulle forfulgte kristne få oppleve.

Men også de kommunistiske forfølgerne måtte få oppleve den, for også de er elsket av Gud. Det demoniske i kommunismen hadde forført dem, men Jesu død gjaldt like mye for dem som alle andre. Broder Andreas sin tjeneste var definert av hans tro på at Jesus lengtet etter å sette dem fri. Derfor var kjærlighet og bønn de to viktigste ingrediensene i Broder Andreas´ tjeneste.

Da forfølgelsens tyngdepunkt flyttet seg fra de tidligere kommunistlandene til muslimske områder, viste Broder Andreas den samme holdningen. Han la inn over medarbeiderne i Åpne Dører (Open Doors) at vi måtte tenke slik om islam og muslimer også. Jesus døde også for muslimske forfølgere.

Han lengter etter å sette dem fri fra den åndsmakt som binder og forfører dem. Jesus vil ikke at en eneste muslim eller terrorist skal gå fortapt, men at de skal bli frelst.

Hvordan kan vi i Åpne Dører leve slik at muslimer forstår at Jesus er bildet av Guds kjærlighet til dem? Hvordan kan vi hjelpe kristne som forfølges av muslimer til å leve ut kjærlighet, tilgivelse og forsoning i møte med dem? Hvordan kan hat møtes med kjærlighet, forbannelse med velsignelse, krig med fred, angrep med forsoning?

Vi oppdager imidlertid raskt at det ikke er Åpne Dører eller kristne som ikke opplever forfølgelse, som kan lære forfulgte kristne dette. Det er forfulgte kristne som kan lære oss noen sannheter om tilgivelse, forsoning, velsignelse og kjærlighet.

I Vietnam og Laos må kristne daglig trenes i å elske kommunistiske forfølgere. I India og Nepal må kristne daglig trenes i å elske hindufundamentalister som gjør livet vanskelig for dem. I møte med buddhistfundamentalister må kristne trenes i å elske dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I møte med muslimske forfølgere og islamsk diskriminering er det nødvendig å skape et sinnelag som sier «I Sincerely Love All Muslims» - mine naboer og arbeidskamerater, imamen og den lokale moskeen, politiet, de lokale og de sentrale myndighetene, de hatefulle predikantene og jihadistene. I Vesten må vi trene oss i å uttrykke oss og handle slik at det blir klart at vi virkelig elsker aggressive sekularister, ateister og humanetikere med Jesu kjærlighet.

Hvordan opplever muslimer og humanetikere det i vårt samfunn når vi er mer opptatt av å snakke negativt om dem enn å velsigne dem, se stygt på dem mer enn å smile til dem? Hvordan kan de da erfare Guds kjærlighet? Er det ikke en fare for at kristnes negative holdninger gjør mye mer skade for kristendommens stilling i vårt land enn muslimers forfølgelse og humanetikeres angrep? Vi kan bare snu dette på én måte, nemlig ved å gjenspeile Guds kjærlighet.

Åpne Dørers oppgave og visjon er å tjene forfulgte kristne. Hvordan gjør vi det best?

På den ene siden er det vår oppgave å rapportere om forfølgelse. Vår nyhetstjeneste World Watch Monitor forteller daglig om forfølgelse av kristne i Nord-Korea, Kina, Indonesia, Maldivene, India, Pakistan, Iran, Afghanistan, Irak, Syria, Saudi Arabia, Eritrea, Sudan, Egypt, Libya, Mexico, Colombia osv. Listen er smertelig lang. Vi legger vekt på å formidle fakta nøkternt og sannferdig. Men det fortelles om menneskers opplevelser, og det berører oss. Vi blir opprørt og sinte. Men hva gjør vi så? Møter vi det med bønn og forbønn?

Vi kan ikke feie forfølgelse og urett under teppet. Vi kan ikke la være å fortelle om brudd på menneskerettigheter og trosfrihet. Vi kan ikke holde munn når våre søsken – eller andre mennesker – opplever diskriminering, vold og urett på grunn av sin tro.

På den annen side må vi spørre oss: Hva tjener våre forfulgte søstre og brødre best? Og hvordan kan vi hjelpe forfølgerne til å høre den stemmen som talte til Saul på veien til Damaskus: «Saul, hvorfor forfølger du meg?»

Da fariseeren Saul spilte en aktiv rolle i steiningen av diakonen Stefanus i Jerusalem, fortelles det ikke at Jesu disipler skjelte ham ut eller begynte å kaste steiner på ham igjen. Det som må ha gjort inntrykk på Saul, er Stefanus´ bønn for forfølgerne: «Far, tilregn dem ikke denne synden!» Saul opplevde ikke utskjelling eller hat fra Jesu disipler, men bønn om at han måtte få sin synd tilgitt.

Vi i Åpne Dører vet ikke om vi alltid lykkes med kombinasjonen av sann nyhetsformidling om forfølgelsen og kjærlighet til forfølgerne. Men vi vil strekke oss etter det. På samme måte vil vi be om at alle våre venner, som ofte skriver kommentarer i sosiale medier, strekker seg etter det samme. Det skader dessverre vår sak når noen går til personangrep eller beskriver andres tro og religion på en usaklig måte uten kjærlighet.