Høyre ved en korsvei: Er far overflødig? Hvem er mor?

Ønsker Høyre å bidra til at fars betydning blir bagatellisert og oppløst i norsk familiepolitikk 
og hos den oppvoksende generasjon?

Åpent brev til Høyres landsmøte.

På Høyres landsmøte 6.-8. april skal partiet ta stilling til to skjebnesvangre spørsmål om barn og familiepolitikk:

a) Bør Høyre åpne for assistert befruktning til enslige kvinner? b) Bør partiet gå inn for eggdonasjon? Høyres prinsipprogramkomité svarer ja på det første spørsmålet, og nei på det andre. Men begge spørsmålene splitter partiet, og det endelige resultatet på landsmøtet er høyst usikkert.

Dersom landsmøtet svarer ja på de to spørsmålene, vil Stortinget trolig vedta begge deler i løpet av året. Det finnes sterke grunner til at delegatene på Høyres landsmøte (og alle andre!) bør reflektere grundig over tematikken.

a) Assistert befruktning til enslige kvinner

1. FNs Barnekonvensjon. Da Stortinget i 1991 sluttet seg til FNs Barnekonvensjon, innebar det at alle lover som angår barn må være i pakt med innholdet og prinsippene i Barnekonvensjonen. I Barnekonvensjonen er det en krystallklar forutsetning at barn har rett til to foreldre. Barnekonvensjonen bruker derfor konsekvent begrepene «begge foreldre», «foreldrene» og «foreldre» – til sammen 38 ganger.

2. Er planlagt farløshet til barns beste? «Barnets beste» er et grunnleggende prinsipp i Barnekonvensjonen, se for eksempel Artikkel 3. Mener Høyre at det er i tråd med Barnekonvensjonen og til barns beste at de blir fratatt retten til far før fødselen? Er det til barns beste å nekte dem kjennskap til far og hans slekt – inkludert barnets egne halvsøsken – gjennom hele oppveksten?

3. To typer farløshet. De aller fleste barn som i dag vokser opp med enslige mødre, kjenner sin far. Mange har jevnlig kontakt med far, selv om de ikke bor sammen med ham. Disse barna er i en helt annen situasjon enn barn som blir født planlagt farløse med statens hjelp, der far er en ukjent og navnløs donor fram til barnet fyller 18 år. Å sidestille disse to gruppene av barn og late som om de er i samme situasjon er uholdbart og usant.

4. Hvor er barneperspektivet? I Programkomiteens forslag står det: «Høyre mener den enkelte selv bør ha frihet til og ansvar for å gjøre gode livsvalg for seg og sin familie. Familien er en viktig grunnstein i samfunnet, og det må være rom for ulike samlivs- og familieformer.»

Hvor er barneperspektivet i slike utsagn? Hvem taler barnets sak? Bør Høyre bidra til å lovfeste og aktivt legge til rette for alle typer samlivs- og familieformer, så lenge de voksne ønsker det? Bør ikke barns rettigheter veie tyngre enn voksnes frihet?

5. Barn som rettighet. Hvis Høyre og Stortinget innfører assistert befruktning for enslige, vil alle norske kvinner over 18 år i prinsippet ha en lovfestet rett til å få barn på statens bekostning. Denne type familiepolitikk er uansvarlig og skremmende.

Helsevesenet (fastlegen?) vil trolig bli pålagt å vurdere om den enkelte kvinne er skikket til å være enslig mor, men hva blir signaleffekten overfor barn og ungdom, og i forhold til gutter og menn, hvis norsk lov fremstiller menn som overflødige, og barn blir en rettighet for alle kvinner?

6. Overflødig og irrelevant? Har norske politikere dypest sett mandat til å lovfeste at far er overflødig og irrelevant i barns oppvekst og liv? Ønsker Høyre å bidra til at fars betydning blir bagatellisert og oppløst i norsk familiepolitikk og hos den oppvoksende generasjon?

Innser ikke partiet hva de er med på hvis de aktivt promoterer familieformer som fratar barn deres rett til to foreldre, og hvis de med åpne øyne går inn for noe som bryter med FNs Barnekonvensjon?

7. Store ringvirkninger. Å lovfeste (a) at barn er en rettighet for enslige kvinner, (b) at far er overflødig, (c) at planlagt farløshet er til barns beste og (d) at barns rett til to foreldre ikke lenger gjelder, er dramatisk. Dette vil på sikt føre til store endringer i samfunnets forståelse av unnfangelse og foreldreskap, av fars betydning og barns grunnleggende rettigheter.

Hvis Høyre og Stortinget vedtar de aktuelle forslagene, vil sammenhengen mellom kjærlighet og seksualitet, forplantning og foreldreskap, barn og fedre vil bli enda mer uklar og problematisk enn den allerede er – ikke bare i lovverk og politikk, men også i skole og barnehage, i ungdomskulturen og i media. Ønsker virkelig Høyre å bidra til dette? 

b) Eggdonasjon

Flertallet i Høyres prinsipprogramkomité foreslår at partiet skal avvise eggdonasjon, men det er dissens i komiteen. Debatten på landsmøtet kan bli heftig.

8. Eggdonasjon og Barnekonvensjonen. Mye tilsier at også eggdonasjon bryter med FNs Barnekonvensjon, slik assistert befruktning til enslige kvinner gjør. Kan det defineres som «barnets beste» å bli fratatt retten til å vokse opp med og kjenne sin genetiske mor?

9. Bare for par med kvinne og mann? Vil Høyre at eggdonasjon kun skal være tillatt for par bestående av mann og kvinne, der mannen i forholdet bidrar med sæd? Eller bør eggdonasjon også bli tilgjengelig for andre?

10. Dobbeldonasjon. Hva om både mannen og kvinnen er ufruktbare? Vil paret da ha rett til både sæd og egg, såkalt «dobbeldonasjon»? Verken mannen eller kvinnen vil i så fall være i slekt med barnet. På grunn av «det biologiske prinsipp» i norsk lovgivning er dobbeldonasjon forbudt i Norge. Minst én av foreldrene må være i genetisk slekt med barnet.

Som tankevekkende informasjon kan det nevnes at «Etisk råd» i Danmark (tilsvarende Bioteknologirådet i Norge) har anbefalt den danske regjeringen å oppheve forbudet mot dobbeldonasjon. I Norge har Miljøpartiet De Grønne allerede programfestet at de ønsker å tillate dobbeldonasjon.

Forbudet mot dobbeldonasjon henger utvilsomt i en svært tynn tråd dersom de aktuelle forslagene om assistert befruktning for enslige kvinner og eggdonasjon blir vedtatt i Stortinget. Ønsker Høyre å bidra til det?

11. Lesbiske par og enslige kvinner. Bør også ufruktbare kvinner i lesbiske parforhold og ufruktbare enslige kvinner få rett til eggdonasjon? Begge disse gruppene vil naturlig nok trenge dobbeldonasjon med både sæd og egg.

Vil det på sikt være mulig å avvise krav om eggdonasjon til ufruktbare lesbiske og enslige kvinner dersom det blir tillatt for par bestående av kvinne og mann? Blir dobbeldonasjon neste kampsak?

12. Blodsbånd. Mener Høyre at blodsbånd og arv, genetisk tilknytning og slektstilhørighet er viktig i et barns liv – eller er slike biologiske realiteter dypest sett uvesentlige? Og et annet spørsmål: Hvis eggdonasjon blir tillatt, bør da barn født med donor-egg få rett til å kjenne sin genetiske mor og hennes slekt i løpet av oppveksten, eller først etter fylte 18 år, slik regelen er ved sæddonasjon? Vil fødekvinnen bli pålagt å informere barnet om at den genetiske moren er en annen kvinne, eller står hun fritt til å tie om det?

13. Surrogati. Eggdonasjon vil utvilsomt gjøre veien til surrogati kortere og enklere. Er flertallet i Høyre komfortabel med det? Hvis man er motstander av surrogati, er det korttenkt og selvmotsigende å gå inn for eggdonasjon.

14. Tilgang, behov og kostnader. Det er ikke usannsynlig at tilgangen på donoregg fra norske kvinner vil bli for liten i forhold til behovet. Vil man da tillate at staten kjøper egg fra andre land på det internasjonale og kommersielle fertilitetsmarkedet? Dessuten: Å føde barn ved hjelp av donor-egg vil ofte være en kostbar prosess – avhengig av antall forsøk og hvor lang tid prosessen tar.

Hittil har mange norske politikere latt seg styre av retorikk om voksnes «likestilling», «rettigheter» og «diskriminering». Politikere og lovgivere bør i mye større grad ta hensyn til barns rettigheter, barns likestilling og den diskrimineringbarn blir påført når de blir fratatt retten til sin egen far eller mor. Er det akseptabelt at voksnes ønsker og krav overkjører barns rett til to foreldre og til sin egen mor?

Norske lovgivere har de siste årene tatt ett skritt om gangen i familiepolitikken. Hver ny lovendring er blitt behandlet som et isolert spørsmål, uten å ta hensyn til helheten, den indre logikken og de omfattende konsekvensene av hvert vedtak.

Resultatet er at vi nå er i ferd med å få en lovgivning angående barn, foreldreskap og familie som de fleste for få år siden oppfattet som barnefiendtlig, utopisk og science fiction-preget. 

De neste fasene av samlivsrevolusjonen vil blant annet handle om dobbeldonasjon, surrogati for par, surrogati for enslige menn og kvinner, flere enn to foreldre, og antallsnøytrale ekteskap. Hvis Høyre er skeptisk til denne utviklingen, bør partiet nå tenke grundig over hva som blir ringvirkningene av eggdonasjon og assistert befruktning for enslige.

Et tydelig eksempel på hvor alvorlig situasjonen er blitt, finner vi i det internasjonale og kommersielle fertilitetsmarkedet. Her handler man med sæd og egg, donorer og surrogatmødre. Ufødte barn er blitt en handelsvare.

Nettstedet Foreldre.no beskriver det dramatisk i en artikkel med tittelen «Kjøper seg drømmebarnet». Ingressen lyder slik: «Ønsker du et barn med en kjekkas med høy utdannelse og mørkt hår? Eller vil du ha en lys og blåøyd baby? Det er bare å finne frem kredittkortet og bestille drømmebabyen.»

Norske politikere har de siste årene vært medspillere i et samfunnseksperiment av historiske dimensjoner, med barn i hovedrollen. Hvis Høyre nå ikke setter foten ned, men blir med videre som aktør og pådriver, er det mildt sagt uforståelig og skuffende.