EFFEKTER: Skal vi påstå at Norge trenger kristne høgskoler i 2018, må mennesker også se effekten av de høye idealene våre. Skoleelever må få flere NLA-lærere som utfordrer og inspirerer dem med sine verdier – og støttespillerne våre trenger at menigheter og forsamlinger inspireres av personer med utdanning fra NLA, skriver Erik Waaler.  Foto: Bjørn Olav Hammerstad

Derfor trenger Norge kristne høgskoler i 2018

tirsdag 10. juli 2018

Samfunn

Kristne høgskoler på sitt beste tar samfunnsansvar, gir mer etiske arbeidstakere og forener mennesker på en helt annen måte enn sekulære høgskoler kan.

Som rektor på en kristen høgskole føles det som vi seiler i medvind. At stadig flere finner veien til høgskolen vår viser at NLA Høgskolen er relevant. At regjering og storting gir oss oppdrag med utvidet lærerutdanning viser at vi blir tatt på alvor. I et samfunn der stadig færre tror på Gud, færre går i kirken og stadig flere nordmenn tilhører andre religioner enn kristendommen er fremveksten av kristne skoler og høgskoler viktig.

Forutsetningene for å drive en kristen høgskole er helt andre enn da NLA startet opp i Bergen for 50 år siden. Den kristne lavkirkeligheten, som NLA springer ut ifra, har lenge arbeidet i motbakke. For å bevare sin egenart har fotfolket satset på forsamlings- og menighetsbygging. Det plantes i dag flere menigheter enn for noen tiår siden.

Det er derfor viktigere enn noen gang at kristne verdier synes i samfunnet. Dette er en av grunnene til at NLA Høgskolen nå satser stort med flere nye studietilbud og større byggeprosesser. Det gjør vi fordi vi er overbevist om at det norske samfunnet trenger NLA Høgskolen.

Selv om utdanningsnivået i Norge aldri har vært høyere, blir arbeidslivskriminaliteten (akrim) mer omfattende, grovere og mer sammensatt. Dét fastslo politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet i forbindelse med akrimstrategien som regjeringen la fram i fjor.

Norge trenger derfor universiteter og høgskoler som tar samfunnsansvar, og som klarer å gjøre studentene sine bevisst på hvilke verdier som er viktige for dem og for samfunnet. Lykkes ikke lærestedene med sitt bidrag til å skape et bedre samfunn, er det fånyttes å klatre på internasjonale rangeringer.

Som ansatte ved en kristen høgskole forplikter vi oss på kristne grunnverdier som å forvalte skaperverket, tilskynde nestekjærlighet og ivareta menneskeverdet i alt hva vi gjør. Dette er særlig viktig i møte med barn.

Det var derfor ikke tilfeldig at vi var tidlig ute i Bergen med pedagogikkstudier, som gir kunnskap om utdanning, oppdragelse, læring og utvikling. Det er heller ikke tilfeldig at vi deler denne kunnskapen med langt flere enn bare pedagogikkstudenter.

Studentene våre skal inn i et verdimessig og kulturelt komplekst arbeidsliv i stor endring, enten de skal bli økonomer, musikere eller lærere. Det kan by på konflikter. I klasserommene ser vi for eksempel at lærere som ikke er trent i å håndtere sensitive tema­er er mer tilbøyelige til å bli handlingslammet eller overstyre elevene.

Det viser en østerriksk studie fra 2016. Om vi ikke er bevisst våre egne verdier og fortolkninger er vi også mer tilbøyelige til å bli passive tilskuere i en nødsituasjon, ifølge Latné og Darleys berømte studie fra 1968. Som kristen høgskole er vi opptatt av å forberede studentene våre på etiske dilemmaer fra arbeidshver­dagen som venter dem.

Dilemmaene reflekterer de over i grupper. Målet er å lære dem til å lytte, reflektere og samarbeide med ulike typer mennesker. Dét tror vi gir arbeidsgiverne mer etisk bevisste arbeidstakere og medarbeidere bedre kollegaer.

Det hele bunner i ønsket om å bety noe for andre. Det forener oss på tvers av bosted og utdanningsnivå. Universitetene har vært et eliteprosjekt, selv om det er mindre tydelig i dag enn tidligere. Etter femti år finner vi mange tidligere studenter i sentrale posisjoner i kultur og media, i kirke og skole, i stat og kommune, og etter hvert vil det samme bli tilfelle i næringslivet også. Målet vårt er at hver eneste skole i det ganske land skal ha minst én lærer fra NLA.

Mange tidligere studenter har vi fremdeles kontakt med, og de preger høgskolen den dag i dag. Hver måned støtter de oss økonomisk og ønsker å følge oss opp. Det bringer oss sammen og forplikter oss til å være relevante, slik Jesus i sin forkynnelse var relevant for helt alminnelige mennesker.

NLA Høgskolen er heldigvis ikke alene om å ta samfunnsansvar og danne fremtidige arbeidstakere. Rektorkollegene mine ved de store universitetene vil kunne argumentere for at jo mer ressurser utdanningsinstitusjonene har til rådighet jo lettere er det å bety en forskjell.

Det finnes mange eksempler på dét, men som en relativt liten kristen høgskole har vi erfart at vi likevel kan ha stor betydning for mange mennesker. Vi har et kall til å elske vår neste som oss selv og forvalte de ressursene vi har til det beste for andre. Det har forpliktet, motivert og forent oss som har jobbet ved NLA i 50 år, men det hjelper lite dersom andre ikke merker noe til det.

Skal vi påstå at Norge trenger kristne høgskoler i 2018, må mennesker også se effekten av de høye idealene våre. Skole­elever må få flere NLA-lærere som utfordrer og inspirerer dem med sine verdier – og støttespillerne våre trenger at menigheter og forsamlinger inspireres av personer med utdanning fra NLA. Jeg blir stolt og glad når jeg møter flotte arbeids­takere som er utdannet ved NLA Høgskolen.

Forutsetningene for at NLA Høgskolen skal få større betydning er kanskje bedre enn noen gang, selv om vi har mange utfordringer.

I 2018, 50 år etter oppstarten, er det flere som vil studere ved NLA Høgskolen enn noen gang før. ­Bare de tre siste år er antall søkere til høyskolen doblet.

De nye studentene er del av en idealistisk generasjon med stort samfunnsengasjement. Klarer vi å utruste dem med gode kristne idealer og møte dem med positiv nærhet og levende tro som oppleves aktuell, så gir det glede for NLA Høgskolen og håp for det norske samfunnet.