TYDELIG: Derfor var det for meg trygt å stemme på KrF slik Hareide (bildet) la frem sitt ståsted før ­valget. Nettopp fordi han var tydelig på at KrF ikke kunne gå inn i en blå-blå regjering med Frp i en ­sentral posisjon, samtidig som han var tydelig på at han ønsket Erna som statsminister, skriver Britt M. Kvaran Elli.  Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Derfor stemte jeg KrF i år

tirsdag 3. oktober 2017

Samfunn

Det har jeg nemlig ikke gjort mer enn én gang tidligere.

Stemmen min har som oftest gått til Høyre. I år, derimot, var jeg lenge veldig usikker, og jeg har aldri før kjent på et slikt alvor og ansvar for å tenke nøye gjennom og foreta et grundig overveid valg.

Kristne nettskribenter har slått vilt om seg i ordkriger under valgkampen, og nærmest påstått at alle kristne må tenke likt, ha samme verdisett.

Noen har høylydt undret seg over hvordan kristne kan stemme KrF når ikke partiet kunne garantere at de ville støtte en regjering der Frp var med, i fire nye år.

Nettavisen resett.no skriver 28.9. at Hareide nekter «...å gå i regjering med ett av partiene som kjemper kristendommens sak i det norske samfunnet.»

Det synes å fremgå at dette partiet som kjemper kristendommens sak i Norge, er Frp.

Der er det nok svært delte meninger blant kristne. Nettopp fordi vi har forskjellige verdisett, til tross for at vi alle har den samme troen.

Noen prioriterer verdier som nei til abort, nei til homofili og nei til islam i Norge.

For andre kristne har det vært viktigere hvordan samfunnet skal møte kvinner som vil ta abort, hvordan vi skal møte mennesker som tenker annerledes, møte mennesker som er homofile, og møte muslimer.

Vi er mange som vil forfekte at det er nettopp slike verdispørsmål som er nytestamentlige verdier og verdier som et sunt samfunn må bygge på, og verdier som Jesus lærte oss.

For Han var ikke først og fremst opptatt av å nekte folk. Det som var viktigere for ham var å møte dem så deres verdighet, som samfunnet hadde revet fra dem, kunne gjenopprettes.

Jeg er trygt plantet i den siste gruppen. For jeg innser at det aldri vil bli slutt på abort, homofili eller kulturmangfold i et moderne, demokratisk og Vestlig samfunn. Mener jeg at vi skal erklære fallitt, spør noen.

Mener jeg at kristne skal gi opp kampen mot «et ugudelig samfunn»? Nei. Jeg tror bare ikke at samfunnet blir mindre gudfryktig om jeg som kristen tyr til moralprekener eller «Fy»-erklæringer, verken i det private eller det offentlige rom.

Derfor ble jeg skremt av hylekoret rundt Frps mest profilerte minister i regjeringen, nemlig integreringsministeren. Frykten og hatet som har kommet til uttrykk i nettmedier og såkalt «sosiale» medier mot innvandrere generelt og muslimer i særdeleshet, skremmer meg.

Derfor var det for meg trygt å stemme på KrF slik Hareide la frem sitt ståsted før valget. Nettopp fordi han var tydelig på at KrF ikke kunne gå inn i en blå-blå regjering med Frp i en sentral posisjon, samtidig som han var tydelig på at han ønsket Erna som statsminister.

Alt dette ble sagt før valget, i en situasjon der vi ennå ikke visste hva utfallet ville bli. Mange hevder han «vinglet». Fra mitt perspektiv vinglet han ikke. Han ga derimot tydelige scenarioer og forutsetninger basert på et resultat vi ennå ikke kjente til (et «vinglete» resultat?).

Media, derimot, fremstilte ham som vinglete fordi de er så gode til å spissformulere uttalelser og trekke egne slutninger som det som er sagt.

Det snakkes og skrives mye i dag om at KrF nå har mistet sin «posisjon» i Stortinget fordi de ikke har inngått kompromiss med verdiene de vil fronte.

Men tror vi virkelig at KrF vil få makt i det politiske Norge ved å forby abort og forby homofilt ekteskap? Det toget er gått. De kristnes fokus må nok skifte retning.

Jo, da, Hareide gikk i Pride-toget sammen med homofile. Og ja, han satser på dialog med både imamer og andre representanter for muslimske miljøer, samtidig som han tar avstand fra både hykleri og ekstremisme.

Kjenner jeg en annen som ville ha gjort akkurat det samme? Jo, han vandret visst i Galilea for 2000 år siden, og frontet en lære som var helt fremmed for de datidens samfunn, både religiøse og sekulære.

Han tok seg ikke fore å forandre det sekulære samfunnet. Hans klare tale var at Hans rike ikke er av denne verden, men at den er inne i oss og iblant oss, på et helt annet nivå.

Han skapte en kjærlighetens revolusjon som pågår fortsatt, ved måten han møtte individer på. Han bygget og bygger fortsatt sitt rike på individnivå.

Og det fortsetter han med. Jeg har bestemt meg for å følge i samme spor.

KrF befinner seg i en spennende posisjon i tiden fremover. De vil fylle din posisjon som vippeparti med ansvarlighet og klokskap.

De vil nå få handlefrihet til å finne løsninger med dem som er mest enige med KrF fra sak til sak. Uavhengig av merkelapper og båstenkning som Høyre, Venstre, borgerlig, ikke-borgerlig ...

Med en slik leder og med deres kampsaker, har de min stemme.