Den nye virkelighetsforståelsen

Som kristne kan vi ikke sette godkjenningsstempel på denne virksomheten.

Vi lever i en tid hvor kunnskapsutviklingen akselererer stadig hurtigere. Det utviklingsspranget man i tidligere tider brukte flere hundre år på, bruker man visst nok i dag bare måneder på. Samtidig lever vi også i en tid hvor det stilles spørsmål ved helt grunnleggende, innlysende, naturgitte ordninger og sannheter, som for eksempel ekteskapet mellom én mann og én kvinne, som samfunnets eneste rette grunncelle.

Vi registrerer at det finnes mennesker som lever i homofile forhold, og det er forståelig at enhver ønsker å kjempe for egne interesser. Ekteskapet har allikevel alltid vært uløselig knyttet sammen med forplantning og fødsel, barn og oppvekst. Relasjonen mellom kvinne og mann som har felles barn, har vært grunncellen i samfunnet.

En familie med en god mor og far er det optimale utgangspunkt for barns oppvekst. Som kvinne og mann er mor og far viktige identifikasjonspersoner, forbilder og rollemodeller i barnets liv. I samspill med hverandre og med barnet gir mor og far hvert sitt unike bidrag i utviklingen av et barns identitet, personlighet og selvbilde.

Jfr.FNs Barnekonvensjonbør de biologiske foreldrene, så langt det er mulig og forsvarlig, også være juridiske og sosiale foreldre.FNs Barnekonvensjon sier: «Barnet skal, så langt det er mulig, ha rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem. Begge foreldre har et felles ansvar for barnets oppdragelse og utvikling» (Artikkel 7.1 og 18.1).

I konvensjonens forarbeider går det klart fram at «foreldre» betyr biologisk mor og far. (ref.: MorFarBarn.no). I den nye samlivsideologien blir barn en rettighet for voksne, mens barn mister retten til sin egen mor eller far. De siste årene har det vokst fram et internasjonalt og kommersielt barnemarked, hvor det handles med sæd og egg, donorer og surrogatmødre.

Som kristne kan vi ikke sette godkjenningsstempel på denne virksomheten. Barn er en gave, og ikke en rettighet eller en handelsvare. Planlagt farløshet og morløshet bryter med vår forståelse av barns gudgitte rett til å kjenne sin egen mor og far, så langt det er mulig og forsvarlig.

I 2014 ble det inngått 22.887 ekteskap. Av disse var 269 homofile ekteskap. Det vil si at 1,18 prosent av landets befolkning hadde «glede» eller «nytte» av denne ekteskapsformen. Kirkevigsler utgjorde forøvrig 35 prosent av det totale antall. Offisielt har en hel nasjon oppgitt sin virkelighetsforståelse, til fordel for en ytterst marginal gruppe.

En marginal gruppe som har oppnådd store resultater – fra partnerskapslov til ny ekteskapslov (2008), og hvor en nytilpasset vigselsliturgi ventes å bli vedtatt i 2017. I kjølvannet avKirkemøtet (2016) fikk vi en splittet kirke – en kirke i strid med seg selv.

Mange av dem som tidligere måtte ha følt tilhørighet tilDen norske kirke, i egenskap av det kristne trosgrunnlag, står nå uten et åndelig hjem. Dette hadde neppe skjedd dersom et samlet bispekollegium hadde hatt mot til å stå samlet for sannheten!

I en tid med økende forvirring, oppløsning og rådløshet, erPartiet De Kristne opptatt av å kjempe for den naturgitte og tradisjonelle familiekonstellasjonen, mor, far og barn. Er du opptatt av stabilitet og trygghet for våre kommende generasjoner, da er PDK partiet for deg!