KONTAKT: Jeg mistenker at Vebjørn Selbekk (bildet) og hans redaksjon har mistet kontakten med det idealistiske arbeidet som skjer på grasroten, og jeg mener de følger en linje som skader det som skulle være Dagens felles sak med kristenfolket, skriver Øystein Gjerme.  Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB Scanpix

Dagens bruk av Kristen-Norge

lørdag 9. juni 2018

Samfunn

Denne bruken av Kristen-Norge er en feil strategi, og bygger på andre verdier enn de som tradisjonelt har preget Kristen-Norge.

De siste årene har jeg bidratt mindre som skribent for avisen Dagen, fordi jeg er uenig med avisens utvikling. Dagen er en viktig avis i Norge, men Selbekk sin linje om å drive «journalistikk på Kristen-Norge» er feil spor.

Ved å følge denne linjen tar Dagen i bruk Kristen-Norge for å lage saker, uavhengig av sannhetsinnholdet. Dette er en vanlig journalistisk metode, men ikke en linje som burde prege en verdiavis.

At det størrelsesmessig begrensede miljøet som står for de samme verdisakene som Dagen, skal feilsøkes, mistenkeliggjøres og henges ut for at Selbekk skal lage avis, er en blindgate.

Under Pride i Bergen var journalistene i Dagen på desperat jakt etter en inngang til å skrive en sak. Fra sine kontorer så de bybanen med Pride-flagg trille forbi i sommervarmen. Det ble kokvarmt i redaksjonen; «Vi må skrive noe, finn en god vinkling!».

Dagen fant en profesjonell musiker som spilte trommer på et Pride-arrangement. Han spiller også trommer i menigheten Salt, og er pliktoppfyllende i sin kristne tjeneste. Det er ingen verdimessig eller ideologisk sammenheng mellom de to oppgavene, men i Dagens overskrift skulle dette nå bli selve saken. Vi skjønte hva som ville komme.

Kommunikasjon handler ikke bare om det som skrives, men også ansvaret for det som leses og oppfattes. Dagen tar ikke ansvaret for at de formidler en usann kobling mellom menigheten Salt, Øystein Gjerme som forkynner og Pride.

Saken brukes til å skape oppmerksomhet ved at den insinuerer at Gjerme er homoliberal. At Selbekk i avisens kommentarfelt skriver at han ikke betviler Gjermes tydelighet i saken, har liten verdi.

Selbekk avslører imidlertid brukskulturen når han skriver, «Den teologiske kampen om samlivsspørsmål er nå på full fart inn i Frikirke-Norge. Det som har skjedd i denne saken er vel et klart eksempel på det. Dagen skal selvfølgelig dekke slike saker journalistisk».

Denne saken handlet ikke om det Selbekk trengte at den handlet om, men de hadde ingen andre anslag til å skrive en sak om Pride, så han vendte og brukte den. På denne måten fremmes påstander i tabloide overskrifter, og så glatter man over i kommentarer og samtaler etterpå.

Den kristne lederen sitter igjen med regningen. I dette tilfellet kom Selbekks kommentar inn i en stadig strøm av karakteristikker og fortvilelse i kommentarfeltene, hvor jeg måtte klargjøre det som journalist og redaktør ikke ville ta med i artikkelen. Dette er Dagens journalistiske spill, og Selbekk sin linje.

Da jeg i fjor sommer landet på Kjevik flyplass mot slutten av en rundreise i de Nordiske landene, ble jeg oppringt av Dagens journalist. Jeg hadde forkynt for tusenvis av mennesker i Estland, Finland, Norge og Danmark, men jeg visste at det ikke var det de ville referere. Jeg hadde på forsommeren skrevet i et festskrift i anledning Finn Jarle Sæle sin 70 årsdag. Dagens overskrift ble «Øystein Gjerme hyller Finn Jarle Sæle».

Dagens lesere fikk ingen informasjon om hva som var innholdet i Øystein Gjerme sin forkynnelse den sommeren. Ingen referat om de verdisakene jeg hadde brukt tid på å forberede, bedt over og formidlet. Dagen skriver svært sjelden om hva vi forkynner eller lærer.

Jeg og menigheten jeg betjener er klare og tydelige på Bibelens ord, og forsøker å være kontinuerlig aktuelle. Men Dagen formidler ikke dette, for Dagens linje er å vente til det skjer en feil, og anvende den for å lage saker. Dette er en sekulær journalistikk som handler om at redaksjonen vil sette agenda, uavhengig av hvem som betaler prisen.

Denne bruken av Kristen-Norge er en feil strategi, og bygger på andre verdier enn de som tradisjonelt har preget Kristen-Norge.

Jeg mistenker at Selbekk og hans redaksjon har mistet kontakten med det idealistiske arbeidet som skjer på grasroten, og jeg mener de følger en linje som skader det som skulle være Dagens felles sak med kristenfolket.

Jeg begynte min nedtrapping av arbeid for Dagen da ledelsen for noen år siden sendte signal om denne kulturen for å bruke Kristen-Norge. Jeg bidro med å skrive artikler og andakter for Dagen da de jobbet i motbakke for noen år tilbake, og de betalte honorar for timene jeg la ned. Så ville de halvere honoraret, og til slutt ikke betale noe. God forretning bygges jo slik at du får noen til å jobbe for deg, billig eller helst gratis.

Jeg har mange verv hvor jeg gir tiden min gratis, men Mediehuset Dagen kunne ikke stå på den listen. Iallfall ikke når det stadig er mer penger i kassen hos Dagen. For når jeg snakker med Dagens ledelse, så er det tallene sine de skryter av.

Disse tallene på arkene i konsernet skapes fordi Dagen er blitt gode på å sende regningen ned til oss vanlige i praksisfeltet. Dagen bruker Kristen-Norge, og jeg tar avstand fra denne kulturen.

Helge Simonnes siteres i generalforsamlingen for Mentor medier tidligere i vår, at journalistene må forstå at «får du problemer med tallene, får du problemer med ordene». Godt poeng. Men, får du kjærlighet til tallene, får det også konsekvenser for ordene.

Det er blitt Dagens utfordring under dagens markedsorienterte ledelse. Den vil ha klikk og legger tabloide overskrifter og vinklinger synlig for alle på nettet, men gjør artikkelen kun tilgjengelig for abonnenter.

På samme måte som Dagbladet spiller på sex for å skape klikk, spiller Dagen på kontroversielle saker. De som ikke er abonnementer, lever videre med mistanker som ikke er sanne. Slik råder markedskreftene i Dagen, på bekostning av andre. Her mangler Dagens ledelse og redaksjon en etisk vurdering, dannelse og skjønn.

Dagens linje bør være «verdijournalistikk» slik at avisen fremmer saker som tjener Kristen-Norge. Selvfølgelig ved godt journalistisk håndverk, og på en måte som tar tak i problemstillinger på en sannferdig og nøytral måte.

Jeg forstår selvsagt at en avis er noe annet enn et menighetsblad, og opererer med andre spilleregler. Men det er langt fra god verdijournalistikk til Selbekk sin linje, som ensidig fokuserer på å «drive journalistikk på Kristen-Norge». Derfor får han reaksjoner fra meg og andre som opplever at han bruker oss feilaktig.

Å innkassere dette som oppmerksomhet, debatt og resultater er misledende og ikke konstruktivt. Kampen mot usannheter og feilaktige fremstillinger fører bare til mye arbeid og frustrasjon, og øker avstanden mellom mediehuset og grasroten. Dagens eiere må bestemme linjen her, slik at avisen igjen kan samhandle med, og tjene kristenfolket.

  • Les Vebjørn Selbekks svar her.