Barna betaler prisen

Hjemmet. Det som skal være barnas tryggeste sted blir alt for ofte det farligste. Og samfunnet overser dem.

Det går knapt en dag uten at media skriver om drap, vold og overgrep mot barn. Groteske historier som vi knapt klarer å forestille oss. Foreldre som begår seksuelle overgrep og dreper spedbarn. Det er mulig at grovheten i sakene er problemet. Vi oppfatter ikke signalene og tegnene på at noe er galt før vi forstår at det er mulig å gjøre slike ting mot egne barn. Kanskje vi rett og slett ikke tror så galt om naboen? Eller bryr bare ikke læreren, helsearbeideren eller vi som naboer oss nok om hva som skjer mot sårbare barn?

Statistikken viser at selv om det totalt sett begås mindre kriminalitet i Norge, så øker antall ofre for vold og overgrep. Tall fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) viser at 4,9 prosent av alle kvinner og 5,1 prosent av alle menn har i løpet av oppveksten blitt utsatt for alvorlig vold av sine foresatte. Det tilsier at ett barn i hver skoleklasse er rammet! Det er helt uholdbart, og innsatsen for å trygge barna våre må intensiveres.

I Finland ble en far og stemor dømt til livsvarig fengsel for å ha mishandlet og drept åtte år gamle Eerika i 2012. Det å lese referater fra rettsaken er forferdelig, og skildringene om hva Eerika ble utsatt for er ufattelige. Hvorfor grep ingen inn? Det spesielle i denne saken er at det også ble tatt ut tiltale mot 11 offentlige ansatte for tjenesteforsømmelse. Både leger, sykepleiere og ansatte i skole og barnevernet ble tiltalt. To av de ansatte i barnevernet ble funnet skyldig og ilagt bøter, da i de ifølge retten burde ha reagert på bekymringsmeldingene som kom i 2011 og 2012.

Vi har en lignende avvergingsplikt i straffeloven i Norge. Men ingen er dømt etter den. Paragrafen virker å være sovende. Jeg spør om den bør vekkes. Avvergingsplikten sier at om man med viten og vilje har unnlatt å melde fra når det foreligger grunnlag for å melde fra om at et barn utsettes for vold og overgrep til sin sjef, barnevern eller politi. Det er altså ikke om man ikke har hatt mulighet til å gripe inn, det er om man bevisst har unnlatt å gjøre noe. Mange tror kanskje at man ikke kan melde fra fordi man er underlagt taushetsplikt, men det er feil. Taushetsplikten gjelder ikke om barnet er utsatt for overgrep og vold.

Poenget mitt er ikke at offentlige ansatte skal straffes. Poenget mitt er at vold mot barn skal avverges. For skal vi klare å bekjempe vold mot barn må du og jeg som voksne se de barna som vi har rundt oss. Vi er kanskje deres eneste håp for å komme ut av de grusomme forholdene de lever under. Gang på gang leser vi de grusomme historiene i avisen, og gang på gang sier vi at vi skal lære. Men hva skal til for at vi lærer? Må det en lignende rettssak til i Norge, der offentlige ansatte blir tiltalt for brudd på avvergingsplikten, for at vi som samfunn faktisk skal vekkes og forstå alvoret? Jeg håper ikke det. Men jeg håper at vi klarer å avverge overgrep og vold mot våre barn.