Kampen om tanken

Som kristne filosofiinteresserte tenåringer på videregående var vi en gjeng som elsket å diskutere de store spørsmålene. Vi leste Erik Dammans bok «Bak tid og rom» med stor iver. Det er en populærvitenskapelig bok som blant annet forsøker å åpne opp for en åndelig side i en vitenskapelig forståelse av universet.

Jeg ble stor fan av C.S. Lewis, og leste rubb og rake av hans apologetiske bøker (apologetikk= intellektuelt forsvar av den kristne tro). Som utvekslingsstudent i USA møtte jeg en reformert type kristendom som var veldig opptatt av å begrunne troen sin rasjonelt. De klarte å få det meste til å passe inn i sine teologiske systemer. Jeg elsket å prate teologi og filosofi i dette miljøet. Jeg var til tider så overbevist om kristendommens logiske fortreffelighet at da jeg som kristenruss fikk preke i en kirke, så la jeg frem en rekke logiske grunner for hvorfor folk burde tro på Gud og mente at dette burde folk skjønne. Her var det ikke noe å tvile på!

Så en gang i begynnelsen av 20-årene dabbet hele apologetikk-interessen av. Av og til leste jeg noe for å forsøke å bli kvitt tvilstanker. Det funket dårlig. Jeg oppdaget nye spørsmål og gjorde nye erfaringer som ikke passet inn i de gamle forklaringsmodellene. Jeg opplevde at tro er en relasjonell og følelsesmessig greie. Dermed løses tvilens utfordringer bedre i sjelesorgens rom enn i en intellektuell kamp mellom argumenter. Jeg mistet troen på trosforsvarets evne til å formidle Gud inn i menneskers liv.

LES: – Vi har tapt evnen til å forklare og forsvare troen vår

Setter vi min egen lille vandring med trosforsvaret inn i en større sammenheng, kan vi si at den eksemplifiserer utviklingen i det 20. århundret. Med postmodernismens inntog har troen på fornuften og de store fortellingene svekket seg. Religion handler i langt større grad om hva som kjennes best for meg, ikke hva som er sant. Religiøse autoriteter er kun interessant i den grad de kan bekrefte hva jeg allerede synes. En slik type tro er det ikke så interessant å forsvare intellektuelt. Den behøver intet forsvar da den er umulig å angripe.

Så en dag i 2003 kom «Da Vinci-koden» av Dan Brown ut. Den hevdet med forførende argumentasjon at kirken har tatt Jesus og gjort ham til noe helt annet enn det han egentlig var. Kirken har holdt skjult de egentlige evangeliene fordi de ikke likte den Jesus de så der. Da ble det plutselig interessant for mange å lese om hvordan Bibelen egentlig ble til. Vi måtte diskutere hva som er historisk pålitelige dokumenter og ikke.

Tre år etterpå kom Richard Dawkins ut med boken « The God Delusion», hvor han ut fra vitenskapen forsøker å hevde at religion ikke bare strider mot all fornuft, men også er direkte skadelig for mennesker. Dawkins ble en ledende skikkelse blant de såkalte nyateistene som ved hjelp av intellektuelle argumenter forsøker å få kristne og andre troende til å slutte å tro.

Det interessante med dette var at noen faktisk angrep kristendommen med intellektuelle argumenter og hevdet at den var usann. Plutselig var sannhetsbegrepet tilbake. Det var ikke lenger bare en slapp toleranse og din og min tro. Dermed måtte kristne tenkere børste støvet av apologetikken og begynne å forsvare den kristne tro mot angrepene utenfra. En mann som biologen og teologen Alister McGrath skrev et solid tilsvar til Dawkins. Kardinal Avery Dulles skrev i 2004 artikkelen «The Rebirth of Apologetics» som både argumenterer for apologetikkens viktighet og dens voksende popularitet. Fulgt av evangelikale apologeter som Willian Lane Craig og Tim Keller skulle Dulles få rett.

LES: Skapelse og skrifttroskap

I Norge var Bjørn Are Davidsen tidlig ute med å plukke fra hverandre argumentasjonen til Dan Brown. Senere har han fortsatt i apologetikkens spor med blant annet boken «Eksisterer Gud?» i samarbeid med MF-teologen Atle Ottesen Søvik. For Laget har apologetikken alltid vært viktig, men vi merker tydelig at interessen er økende. Veritaskonferansen er en årlig konferanse om apologetikk som Laget er medarrangør av. Vi opplever sterkt økende interesse og satser i år på 500 deltakere 21.-23. oktober. Tidligere i høst arrangerte vi Filosofiuke på Nordmarkskapellet i samarbeid med Skaperkraft. Gjennom hele skoleåret arrangerer vi skepsisuker på universiteter og høyskoler landet over. Da brukes apologetikken som et virkemiddel i evangelisering.

I min egen trosreise er fremdeles andre aspekter som er viktigere enn det intellektuelle trosforsvaret. Jeg ser på daværende nedtoning av apologetikken som en modningsprosess. Samtidig kan jeg nå nærme meg trosforsvaret på nytt. Det skal ikke fri meg fra tvilen eller få alt til å henge sammen intellektuelt, men jeg kan begrunne min egen tro, bruke apologetikken i samtaler om tro og utdype min egen forståelse av hvem Gud er.