God helg!

En velment torsdags- og fredagshilsen som vi gir hverandre. Og som lyder trofast over eteren. Som innebærer at helg er ikke hverdag. At helg betyr noe mer, noe godt, noe som kan gi næring til både kropp og sjel.

God Jul! God Påske! God Pinse! – alt like vanlig og like mye brukt som God Sommer! Vi tenker ikke så mye over det. Det er innprentet i oss. Og takk for det.

Men «God Helg!» stiller i en særklasse – fordi vi sier det hver uke. Det er vår hilsen til hverandre her på berget, og i Sverige («Trevlig helg!»). I Danmark: «Ha» en god weekend!», I Frankrike: «Bon weekend!», USA og UK: «Have a nice weekend».

Vi beholder «helg». Det skal ikke mye kunnskap til for å forstå at «helg» stammer fra «hellig». «Helg» er et eldre norsk ord, gammelnorsk helgr, avledet av «hellig». Ordet betegner en helligdag, en fridag eller to-tre fridager på rad.

Så kommer vi til det «hellige». Vi får lov, og oppmuntres til å feire det som er hellig for deg og det som er hellig for meg. Det berører uansett både kropp og sinn. I følge Store norsk leksikon er «hellig» det som sprenger erfaringsrammene i dagliglivet. Vi kommer, synes jeg, og uansett ståsted, meget nær dette «hellige» når vi lytter til Ole Bulls «Sæterjentens søndag».

Verden forandrer seg. Det norske samfunnet forandrer seg. Det heter utvikling. Men noen ting endrer seg ikke, eller rettere sagt, må ikke endre seg. Verdier. De som står fast og som er uforanderlige. De grunnleggende. De som vi slutter oss til som et folk.

Vi kan synes at disse grunnleggende verdier kan tøyes og bøyes i politiske retninger, i nøytralitetets ånd, og av skumle makter.

Men her på berget fortsetter vi med å ønske hverandre «God Helg!». Som dine (helge)dager er, skal din styrke være.