Uforsonlig?

Vi trenger mer påske i verdenspolitikken.

Vi har nettopp feiret påske, høytiden der forsoning står i høysetet. Jeg kan ikke annet enn å bli fylt av vemod når jeg sitter med dette som bakteppe og skal skrive en utenrikskommentar i en verden som virker mer preget av uforsonlighet enn vi har opplevd på lenge.

Det sies og skrives mye om at religion skaper og forsterker konflikter. Dessverre har vi sett og ser at religion gang på blir misbrukt for egen makt og vinning og brukes aktivt for å fremme politikk og handlinger.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det var politikk og maktspill som førte fram til de dramatiske hendelsene i Jerusalem for omkring 2000 år siden, men det banebrytende påskebudskapet ligger der hatet ble møtt med kjærlighet og hevn med tilgivelse og forsoning. Slik verden ser ut i dag er mye som plasserer oss på den motsatte siden av skalaen for påskens sterke budskap.

I Midtøsten, der hele den dramatiske påskehistorien utspant seg, står konfliktene i kø. Borgerkrigen i Syria framstår som den største tragedien av alle. Flere hundre tusen menneskeliv er tapt og millioner er drevet på flukt.

I Afrika er det også store konflikter. I det nye landet Sør-Sudan truer en maktkamp mellom president Salva Kiir og hans tidligere visepresident Riek Machar stabilitet, utvikling og sikkerhet. En mer forsonlig holdning mellom de to tidligere samarbeidspartnerne ser ut til å være en forutsetning for en utvikling så innbyggerne kan komme ut av fattigdom.

Slik kan jeg fortsette å liste opp. Selv om antall konflikter i verden har vært høyere, er det mye som bekymrer oss i en verden mange opplever som mer utrygg enn på lenge.

Samtidig mener jeg det er viktig å si at religion også i dag kan spille en viktig rolle for å løse konflikter og skape forsoning.

Da Sør-Afrika klarte å unngå en voldelig overgang fra det rasistiske apartheidregimet til demokrati var det mange som mente at de svarte sør-afrikanernes spesielle forståelse av budskapet om tilgivelse og forsoning var en viktig grunn til denne nesten mirakuløse overgangen fra et av verdens mest urettferdige politiske systemer kunne skje uten store voldshandlinger.

Kloke ledere som Nelson Mandela og biskop Desmond Tutu viste veien med sannhetskommisjonen, der overgrepene kom fram i lyset, men fokuset var på veien framover, ikke på hevnen for det som hadde skjedd.

Mens konflikten mellom Etiopia og Eritrea var på sitt mest fastlåste, var det bare kanalen gjennom de religiøse lederne, kristne og muslimske, som var åpen. Da gjennombruddet her var et faktum, var veien også åpen for en løsning gjennom de offisielle politiske kanalene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I vårt arbeid i Strømmestiftelsen får vi av og til være med på å prege nasjonal politikk i samarbeid med myndighetene i landene vi jobber i. Men først og fremst har vi vår plass på grasrotnivå, sammen med fattige mennesker i landsbyene. Skal vi skape forandringer i de enkelte land, tror vi at vi er avhengige av at menneskene som bor der faktisk kan være med og skape endring i sine lokalsamfunn.

I mange tilfeller er en felles respekt som ender opp i forsoning også en forutsetning for å kunne gå sammen framover. For eksempel når tamilkvinnen som tidligere ble mistenkeliggjort av alle singhaleserne i landsbyen på Sri Lanka gjennom kvinnegruppen til Strømmestiftelsen får vist hvem hun er og blir en ressurs for de andre.

Eller ungdommene fra ulike kaster i Nepal, som etter å ha gått sammen på kurs klarer å forandre foreldrenes holdninger og stoppe kastediskrimineringen i sin landsby. Eksemplene er heldigvis mange på at forsoning også skjer mellom mennesker i dag!

Vi finner vår inspirasjon når vi ser at våre prosjekter gir mennesker med ulike politiske meninger og ulik tro starthjelp til å jobbe sammen så barna kan få utdanning, voksne jobb, og alle i landsbyen får en lik stemme når beslutninger tas.

Mitt håp denne første dagen etter påske er at påskens sterke budskap om forsoning og et blikk rettet framover kan følge med oss videre – både i lokalsamfunnene og regjeringskontorene over hele verden.