Folder hender: En kvinne folder hendene i en midlertidig flykntingleir i Baida. Bildet er tatt i mars i år. I dette området var tørken dramatisk. Men landets befolkning lider fortsatt, skriver Anne Marie Helland.  Foto: Khaled Kazziha, AP / NTB scanpix

Ringvirkningene av tørken og sulten

tirsdag 24. oktober 2017

Samfunn

I Somalia lider folk fortsatt, selv om vi hører lite om det. Selv denne høstens regntid har slått feil. Seks millioner har behov for hjelp, og tre millioner kjemper daglig for livet. Og småbarn dør.

Men hvordan virker den inn på den positive utviklingen som det skjøre landet har vist de siste årene? Konsekvensene av tørken er ikke bare tap av helse og liv og det du har å leve av om du overlever. Det hindrer også den positive politiske og økonomiske utviklingen som det skjøre landet hadde vist de seneste par årene.

Somalia var i gang med gjenoppbyggingen etter tiår med krig og voldelig konflikt samt gjentatt tørke og hungersnød. Det krevde mye å reise seg med trusselen om terror fra beryktede krigsherrer og deres militser, og ikke minst Al-Shabaab hengende over hodet.

Med støtte fra naboland og det internasjonale samfunnet maktet Somalia å etablere ny styring og nye sivile ordninger. En regjering ble gjenopprettet, det ble enighet om demokratiske ordninger for valg, og det ble valgt president. En sikkerhetsreform med opprettelse av somaliske væpnede styrker og politi kom på plass. Likedan ble helse- og utdanningstilbudene reetablert. I tillegg ble helt livsnødvendige lover vedtatt som lover mot kjønnsbasert vold. Med internasjonal bistand ble det satt inn massive tiltak for å få den offentlige infrastrukturen på plass etter store ødeleggelser og manglende vedlikehold. Barna kom seg tilbake til skolebenken, næringsliv og investeringer gikk sakte, men likevel fremover.

Når en slik sultkatastrofe skjer, stopper mye av den positive utviklingen opp, og det blir mye verre på mange områder. 
Økonomisk går landet tilbake fordi tørken gjør svært mange familier fattige og tvinger dem på flukt. I Somalia er flertallet av innbyggerne pastoralister, derfor står og faller økonomien og levebrødet på drift og salg av husdyr og husdyrartikler. De siste tre årene har husdyrene i store områder bukket under.

Millioner av barn manglet skolegang for tørken. De barna som hadde skoletilbud, men som nå er underernærte, er ikke i stand til å gå på skole, og flere barn blir tatt ut av skolen fordi det er en unntakstilstand, de må hjelpe til med å skaffe mat eller familien må flykte. Tørken har videre ført til spredning av akutt diaré, kolera og meslinger, og nær 5,5 millioner mennesker står i dag fare for å få vannbårne sykdommer. De barna som har vært underernærte, men som overlever kan få en betydelig redusert helse, også psykisk. Kjønnsbasert vold og overgrep øker igjen fordi mange er på flukt og kvinner og barn er sårbare.

Terrororganisasjonen Al Shabaab utnytter katastrofen og har aktivt blokkert og hindret tørkerammede i å motta hjelp. De har også innført forbud mot humanitær hjelp i områdene de kontrollerer, med det resultat at hundretusener har måttet velge mellom sykdom og sultedød eller brutale straffer. I enkelte byer har ekstremistene tvunget utsultede mennesker til å være menneskelige skjold mot amerikanske bombeangrep. Al Shabaab mistenker også at hjelpeorganisasjonene har nære bånd til landets regjering.

Kirkens Nødhjelp og mange andre hjelpeorganisasjoner er aktivt tilstede i Somalia. Vi har vært der siden tidlig på 90-tallet, og har i samarbeid med partnere et bredt spekter av prosjekter innen levebrød, vann, sanitær og hygiene og arbeid mot kjønnsbasert vold. Nå også nødhjelp i form av matutdeling som mat til skolebarn.
Det internasjonale samfunnet må bistå konflikt- og tørkerammede Somalia. I første omgang med støtte til den somaliske regjeringen og alle dens institusjoner på ulike nivå, samt matutdeling og annen hjelp til en befolkning i livsfare. Somalia har også et stort behov for hjelp til beskyttelse mot Al Shabaab, slik at nødhjelpen når fram.

Utover umiddelbar respons i krisesituasjoner, kan vi i Norge hjelpe til med å klimatilpasse og bygge opp landets egenproduksjon av mat. Pastoralister og småbønder i hele Somalia trenger hjelp til å øke produktiviteten gjennom støtte til etablering av veterinærtjenester, beite- og oppdrettsmetoder, bedre teknologi og tilgjengelighet til kreditt og lån, samt bedre markedstilgang.