Med ønske om et bedre og mer rettferdig nytt år!

Vi må la oss provosere av urettferdighet.

Vi har så vidt passert årsskiftet, og fremdeles hører jeg ekkoet av englenes «Fred på jorden blant mennesker Gud har glede i». Men det er definitivt ikke fred, og nyhetene bekrefter det til fulle. Likevel skal vi fortsatt kjempe for fred og rettferdighet i den verden vi lever i, og i 2018 skal vi rope enda høyere.

Sammen med flere aktører innenfor kirke og utdanning planlegger Misjonsalliansen en nyskapende fellesmobilisering for rettferdighet. Mange av oss har jobbet lenge med rettferdighet på ulike måter, og nå er tiden kommet for å inspirere, utruste og utfordre hverandre til å nå enda lenger i kampen for at Guds gode tanke om likhet og rettferdighet for alle skal få større gjennomslag her og nå – lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Rettferdighets­konferansen skal finne sted i begynnelsen av november i år.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Dypest sett kan ingen instanser, land eller organisasjoner eller intet menneske bestemme eller vedta en allmenngyldig rettferdighet – uansett på hvilket plan det skulle være. Det er vanskelig å påvirke normer og prioriteringer i andre land. Men mange av oss ønsker å være med og skape det, vi vil kjempe for rettferdighet og virkeliggjøre det i små lokalsamfunn og blant sårbare og utsatte grupper. Sammen kan vi sette likhet og rettferdighet på agendaen, og sammen kan vi gjøre denne tematikken betydningsfull – både for oss som jobber i misjonsorganisasjoner og NGO-er og til syvende og sist også for sårbare og utsatte mennesker verden over.

Misjonsalliansen har nettopp startet arbeid i et nytt land og har utvidet engasjementet i Vest-Afrika til også å gjelde Sierra Leone. Vi har et nært og godt samarbeid med Metodistkirken i landet, og biskop John Yambasu, den øverste lederen i kirken, sier dette: – Bibelen forteller meg at Gud bare ønsker det beste for oss. Derfor er det utfordrende å leve midt i smerte, vanskeligheter og konflikter, i krig, ebola og ulykker. Mennesker går til grunne på grunn av uvitenhet, og mange mangler det aller nødvendigste. Når jeg ser ut av kontorvinduet, ser jeg mennesker som lever i smerte og fattigdom. Jeg ser barn uten barndom og ungdom som har gått glipp av utdannelse. På grunn av krig og konflikter! De fikk aldri muligheten. Som kristne kan vi ikke hvile – for vi er kalt til å gjøre en forskjell i verden.

Vi må la oss provosere av urettferdighet – av urettferdig fordeling, av at så mange fattige og sårbare rammes hardt av katastrofer og klimaendring, av at de som syr klærne våre i Kambodsja og Bangladesh tjener så altfor lite, av at millioner av barn ikke har nok mat og en trygg nok hverdag. Og vi skal bli opprørte over korrupte ledere som ikke leder godt og at penger forsvinner i dype lommer.

Når det er så mye urettferdighet og fattigdom i verden, skal vi sammen kjempe for det gode og bruke ressursene på de områdene der vi best kan bidra, og om mulig skal vi gi konstruktive dytt til politiske ledere, demokratiske prosesser og til lokale og driftige mennesker i små lokalsamfunn.

Jesus ble født under fattige kår, og fra første øyeblikk var det menneskene nederst på rang­stigen, gjeterne på marken, som fikk høre englesangen og skulle inviteres inn i festen. Juleevangeliet vi nettopp har hørt handler om Gud som bøyer seg ned – som blir sårbar og avmektig og som stiller seg ved siden av oss. Gud holder seg ikke på avstand til lidelse og urettferdighet. Det skal heller ikke vi gjøre! Helge Simonnes, vår nye styreleder, sier det slik i siste nummer av Tsjili, Misjonsalliansens magasin: – Det mest grunnleggende jeg kan si om min tro er at Gud vil oss vel. Men han har lagt verden i våre hender, og i vår verden er det mye som ikke er bra. Lidelsen vil alltid være der. Men vi kan være instrumenter for det gode, og vi kan gjøre noe med det onde.

Godt nytt år!