INTEGRERE: Det er ikke funksjonshemningen i seg selv som har vært sentrum for prosjektets målsetting, men storsamfunnet og lokalsamfunnets evne og ønske om å integrere mennesker med funksjonsnedsettelser, skriver Andreas Andersen.  Foto: Foto: Misjonsalliansen

Helhetlig habilitering

onsdag 11. januar 2017

Samfunn

I Norge tar vi inkludering av mennesker med funksjonsnedsettelser i samfunnet som en selvfølge. Selv om mange vil mene at vi fremdeles har et langt stykke å gå her til lands, ligger vi likevel langt framme sett fra et globalt perspektiv.

I 2016 avsluttet Misjonsalliansen i Kina prosjektet Helhetlig habilitering, et prosjekt rettet mot barn med cerebral parese. Selv om dette ene prosjektet bare har vart i åtte år, har vi hatt ulike prosjekter rettet mot funksjonshemmede i Kina i flere tiår. Vi har bidratt til resultater med stort omfang og jobbet tett med myndighetene og den nasjonale organisasjonen for funksjonshemmede i tre provinser i Kina. Samarbeidet med åtte store rehabiliteringssentre har styrket funksjonshemmedes rettigheter og tilrettelagt for en bedre inkludering i kultur og samfunn, noe som ansvarliggjør myndighetene – både lokalt og sentralt.

Prosjektet har over mange år arbeidet for at barn med funksjonshemninger skal inkluderes i vanlige skoler. De åtte rehabiliteringssentrene har samarbeidet tett med helse- og utdanningsmyndighetene, men har også blitt flinkere til å knytte til seg ressurser fra andre aktører. Mange har nå i større grad fått tilgang på midler, frivillige medarbeidere og relevant teknologi. Konklusjonen i evalueringsrapporten viser at prosjektet har oppnådd tre mål: Barn med CP har fått forbedret tilgang til skole og lokalsamfunn, familier har fått den nødvendige støtte og barna med CP har fått tilgang til trening og oppfølging.

Xinru er ei jente på åtte år. Hun er ett av de barna med CP som Misjonsalliansen har jobbet med det siste året. Foreldrene tok henne først til sykehus med forventning om at behandlingen skulle gjøre henne normal. «Etter at vi hadde brukt opp alle sparepengene våre og hun fortsatt ikke kunne gå som andre barn, kom vi i kontakt med et rehabiliteringssenter for opptrening. I fjor, da terapeuten fortalte oss at vi skulle sende Xinru til skolen, kunne vi knapt tro det», fortalte faren oss.

Foreldrene trodde ikke Xinru noen gang kunne ta vare på seg selv og heller ikke kunne gå på skole. Fysioterapeuten overbeviste dem om å la henne begynne på en førskole. «Hun klarte seg veldig bra på førskolen, og i høst ble hun registrert til opptak på vanlig skole. Nå har vi begynt å tro at hun kan gå både på videregående skole og universitet», fortalte en lykkelig far.

Misjonsalliansen har valgt å ikke bare jobbe ut fra et serviceperspektiv som kun adresserer umiddelbare behov mer enn å skape varige forandringer. Vi har gått fra et medisinsk, velferdsrettet syn med fokus på tilrettelegging og diagnostisering til et mer sosialt og rettighetsbasert syn, med fokus på fjerning av hindringer og tilgang for alle i samfunnet. Endringen innebærer at tiltak både skal styrke rettighetshavere, altså mennesker med funksjonsnedsettelse, og ansvarsbærere, blant annet myndighetene og offentlige rehabiliteringssentre.

Funksjonshemmede har vært blant de mest utstøtte gruppene i Kina, og mange har vært utestengt fra utdanning og sosial deltakelse. Mange foreldre har også urealistiske forventninger til sine barn, og de kan bruke alle pengene sine på medisinsk hjelp i håp om at barna kan bli like «normale» som andre barn uten funksjonshemninger – med eneste resultat at barna bare blir enda mer ulykkelige og skuffet.

Med utgangspunkt at bare lykkelige foreldre kan bringe virkelig lykke til barna sine har prosjektet Helhetlig Habilitering gjort en enestående innsats med å hjelpe foreldre og å gi de et sosialt nettverk. Med tilrettelagte selvhjelpsgrupper, bedre tilgang til samfunnsdeltakelse og kapasitetsutvikling har man sett mange positive endringer hos foreldrene. De begynner å se muligheter hos barna sine i stedet for bare begrensninger.

Det er ikke funksjonshemningen i seg selv som har vært sentrum for prosjektets målsetting, men storsamfunnet og lokalsamfunnets evne og ønske om å integrere mennesker med funksjonsnedsettelser. Vi er ikke i stand til å kurere barn med cerebral parese eller andre funksjonshemninger, men vi kan gjøre ham og henne til mer lykkelige barn. Derfor har prosjektet både hatt et individfokus og et tydelig mål om endringer i samfunnet. Det er dette helhetlig habilitering handler om.