ENSOMHET: «Når alkoholkonsumet til 60+ har fordoblet seg de siste ti årene, ligger det et problem vi må til bunns i. Nemlig det problemet som alkoholen ikke helt kan lindre. Ensomheten», skriver Rebekka Ljosland.  Foto: Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen, NTB Scanpix

Bestemor med flasken

mandag 28. mai 2018

Samfunn

Hvordan hadde vi reagert dersom barnevakten kom med en flaske vin når den hentet barna våre?

Mange besteforeldre er fantastiske barnevakter for våre barn, og mitt mål er at vi må forebygge og hjelpe enda flere i 60+ til å drikke mindre. Både for deres egen helse, men også for at barnebarna som nå vokser opp skal ha det best mulig. Det er ikke bare foreldre som må være bevisst på drikking foran barn. Besteforeldre har også et stort ansvar og kan være gode rollemodeller for sine små.

Alkoholkonsumet til de over 60 år har fordoblet seg de siste årene. Det er alvorlig, og urovekkende. Det er særlig to perioder i livet hvor alkoholkonsumet til nordmenn er høyt. Den første perioden er studenttiden, hvor alkoholbruken er alt for høy, og dessverre naturlig i de fleste sosiale sammenhenger.

Studenttiden er relativt kort og forbigående. Den andre perioden i livet hvor alkoholkonsumet er høyt, er når man har passert 60 år. Og denne perioden må vi snakke mer om.

Livets overganger kan være skjøre, uavhengig av hvor gammel man er. Når man nærmer seg 50-60-årsalderen gir livet nye problemstillinger. For eksempel kan familiedynamikken endre seg fordi barna flytter ut.

I tillegg er også skilsmissestatistikken høy i denne fasen av livet. Barna tar ofte mye av tiden i oppfølging på skole, fritidsaktiviteter etc, og barna er gjerne det som er den store fellesfaktoren i et samliv. Hva skal man nå bruke tiden sin på? I tillegg går de fleste av med pensjon i 60-årene. Etter hvert som man blir enda eldre kan enkelte også oppleve å miste sin partner i død. Livets overganger kan være trigger for ensomhetsfølelsen.

Ensomhet oppgis som viktigste årsaken for høyt alkoholkonsum hos besteforeldregenerasjonen (Actis, 2017). Deretter kommer sorgen som en årsak - og til sist at alkoholinntaket er blitt en av vanene i hverdagen. 

Tradisjonelt har det vært knyttet stor skam til alkoholavhengighet og det kan gjerne oppleves inngripende å spørre om noen drikker for mye. Men hvorfor skal det oppleves inngripende å spørre noen om deres alkoholbruk? Er det fordi høyt alkoholinntak fortsatt er tabubelagt og skambelagt? I så fall må vi bryte ned barrierene og skammen.

Å ha en avhengighet er i høyeste grad menneskelig og det finnes medmennesker og tjenester som står klare til å hjelpe. Jeg tror fastlegene som møter store deler av befolkningen jevnlig her er en nøkkel. Fastlegene må spørre pasientene om alkohol, på lik linje med smerter, sykemelding og psykiske symptomer. Alkoholen kan nettopp være årsaken til slike utfordringer.

Forskning viser at 1 av 10 på arbeidsplassen har utviklet alkoholavhengighet.  Forskning som EDRU - livsstil har fremlagt viser at man er 25 prosent mindre produktiv på jobb, dersom man inntar vesentlig mengder med alkohol hver dag. Tegner vi et prosentvis bilde, blir dermed to av åtte timer ineffektive. Alkoholavhengighet er ikke alltid synlig og det underbygger behovet for å snakke mer åpent om temaet.

Eldre lever lenger enn noen gang, og er mindre syke enn før. Dette er gode forutsetninger for en senior. Det betyr likevel ikke at det er sider ved det å bli senior man ikke skal løfte frem. Når alkoholkonsumet til 60+ har fordoblet seg de siste ti årene, ligger det et problem vi må til bunns i. Nemlig det problemet som alkoholen ikke helt kan lindre. Ensomheten.

Til det trenger vi et helt samfunn. Vi trenger gode kollegaer som ser hver enkelt på jobb. Vi trenger å se naboene rundt oss, de vi går i kirke med, de vi alltid møter på butikken. Vi trenger å leite etter gullet i hverandre. Grus vil vi alltid finne, men hos hver enkelt kan vi også finne så utrolig mye fint.

Vi trenger en åpenhetskultur, hvor det blir vanlig å snakke om alle sidene av det å være menneske og det å leve et liv. Vi alle møter i perioder motgang, og da er det ofte lurt å be om hjelp. Enten fra noen i kirken, presten, psykologen, fastlegen, helsesøsteren eller en god venn.

Det er helt normalt at livet har virkelig vonde sider. Men en ting er sikkert. I det lange løp blir ikke ensomheten eller krisen bedret av alkohol. Utfordringene blir heller bare større!