Slagside i KrF-havari

Å si at KrF i høstens valg tapte like mange velgere til begge sider i norsk politikk, er nesten å tilsløre faktum.

Å si at KrF i høstens valg tapte like mange velgere til begge sider i norsk politikk, er nesten å tilsløre faktum.

Både Vårt Land og Dagen omtaler i dag en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) om såkalt velgervandring, altså om velgernes stemmegivning endret seg fra 2013 til 2017.

Begge avisene legger hovedvekten på resultatene for KrF, som gjorde partiets dårligste valg i moderne tid. På forsiden skriver Vårt Land om «KrF-havariet» at partiet «lakk i begge ender» og at «like mange velgere gikk til de rød-grønne som til de blå-blå».

Et av spenningsmomentene ved valget i 2017 var da også hvorvidt en oppfatning av at KrF var uklare om de støttet Høyres eller Aps statsministerkandidat, ville bli straffet av velgerne.

De foreløpige resultatene fra SSB viser nå at KrF tapte netto 0,6 prosentpoeng til hver av sidene eller blokkene fra 2013- altså Ap, SV og Sp (rød-grønn) på den ene siden og Høyre og Frp (blå-blå) på den andre.

Vårt Lands nyhetsartikkel er imidlertid taus om at nesten hele tapet til den rød-grønne siden utgjøres av velgere som gikk fra KrF til Sp. Mens KrF ikke tapte noe til SV og bare 0,1 prosentpoeng til Ap, er velgertapet til Sp på hele 0,5 prosentpoeng (ca. 17.500 velgere).

Dette gjøres det et poeng av i rapporten fra SSB, mens det i Vårt Lands artikkel bare kommer fram i overskriften på nyhetsartikkelen og ikke blir utdypet i selve artikkelen. Vårt Lands nyhetsartikkel er imidlertid taus om at nesten hele tapet til den rød-grønne siden utgjøres av velgere som gikk fra KrF til Sp.

Dette poenget kommer noe tydeligere frami Dagens dekning, hvor det framgår av nyhetsartikkelen at «få velgere gikk til Venstre og Arbeiderpartiet».

Valgforskerne som avisene bruker for å kommentere resultatene, konkluderer imidlertid nokså likt: 1. Det har vært en lik lekkasje til begge de politiske blokkene. 2. Det vanskelig for KrF å konkludere om hvilke sider av det politiske landskapet partiet skal lene seg mot.

Jeg mener altså at dette er å tilsløre eller forenkle sannheten. Resultatene viser at KrF tapte 0,3 prosentpoeng (ca. 10.500 velgere) til Frp og 0.2 (ca. 7000 velgere) til Høyre, mot altså bare 0,1 prosentpoeng til Arbeiderpartiet og 0 til SV. Så og si hele tapet til rød-grønn side er altså til Sp.

I den grad velgerne har straffet KrF for å være uklar om regjeringsalternativ, er det velgere som ønsket seg en borgerlig regjering som har forlatt KrF.

Sp ble lenge regnet som et borgerlig parti – og regnes nok av mange i det minste fortsatt som et pragmatisk parti. Sp satt i to regjeringen med Høyre og KrF på 1980-tallet.

Vi vet også at Sp denne gang vokste seg store på sentraliseringsdiskusjonen, som også mange velgere som ellers trolig ville stemt KrF, var opptatt av.

Når vi i tillegg legger inn i regnestykket at KrF mistet like mange velgere til Høyre og Frp som det mistet til Sp, mens partiet nesten ikke avga velgere til Ap, synes jeg ikke det er så vanskelig å konkludere annerledes enn valgforskerne:

KrFs velgertap er langt større til tradisjonelt borgerlig side enn til tradisjonelt sosialistisk. I den grad velgerne har straffet KrF for å være uklart om regjeringsalternativ, er det velgere som ønsket seg en borgerlig regjering som har forlatt KrF. Det bør KrFs landsstyre merke seg når det i morgen skal evaluere valgresultatet.