SURROGATI: Når det befruktede egget er i kvinnens kropp, hvem sitt barn er det da? Hva skjer hvis surrogatmor skulle ombestemme seg? Kvinnen som utfører svangerskapet utsettes for stor belastning og risiko. Det er følelsesmessig krevende. Og hva er i realiteten frivillig? spør Geir Jørgen Bekkevold.  Foto: Illustrasjonsfoto: Tore Meek, NTB Scanpix

Synet på surrogati er et verdispørsmål

tirsdag 6. september 2016

Samfunn

Synet på hva et barn er – dypest sett hva et menneske er – blir virkelig satt på prøve hvis man åpner for surrogati. Hvor går grensen for hva vi kan betale andre mennesker for å gjøre for oss, og hva vi kan be om av tjenester?

Den siste tiden har Aps homonettverk tatt til orde for såkalt altruistisk surrogati, FpUs leder har tatt til orde for at det skal legges til rette for surrogati i Norge, og nå sist har Venstres programkomité foreslått at det åpnes for ikke-kommersiell surrogati.

Leder i Aps homonettverk åpen for søskensurrogati  

Venstres Guri Melby argumenterer for at komplekse og vanskelige verdispørsmål bør overlates til enkeltindividet. KrF vil advare mot at politikerne abdiserer i kompliserte verdispørsmål. Da legger vi en stor og tung byrde og et enormt ansvar på enkeltindividet.

KrF mener det er et politisk ansvar å sette de rammene vi mener er riktige og avgjøre hvordan vi ønsker at det norske regelverket skal se ut. Dette løfter byrden bort fra enkeltindividet. Det er dessuten viktig å huske på at lover og regler har en normdannende funksjon.

Disse spørsmålene handler i stor grad om holdninger og verdier, og det er vår oppgave som politikere å verne om de verdiene og fremme de holdningene vi mener er riktige for samfunnet vårt. Ingen av oss ønsker et samfunn der den teknologiske utviklingen styrer oss, og der ingen er bevisst og legger etiske vurderinger til grunn for regelverk og rammer. Det er et samfunn der menneskeverdet og menneskerettighetene har dårlige kår.

Noen politikere mener at surrogati gir gode muligheter for ufrivillig barnløse. KrF mener surrogati krysser grensen for hva som er etisk akseptabelt. Det handler først og fremst om menneskesyn. Om synet på barn, om synet på kvinnen, om synet på mor og far. Når ble det greit å få noen andre til å lage et barn for deg, at en annen kvinne skal bære frem ditt barn? Dette er noe helt annet enn å være mor til adoptivbarn.

Vi må alltid ta den svakestes parti først – og særlig barn. Det er i surrogatisammenheng knyttet stor usikkerhet til barnets juridiske stilling. Når det befruktede egget er i kvinnens kropp, hvem sitt barn er det da? Hva skjer hvis surrogatmor skulle ombestemme seg? Kvinnen som utfører svangerskapet utsettes for stor belastning og risiko. Det er følelsesmessig krevende. Og hva er i realiteten frivillig?

Et barn må aldri reduseres til å bli et middel for voksnes ønsker og behov. Synet på hva et barn er – dypest sett hva et menneske er – blir virkelig satt på prøve hvis man åpner for surrogati. Hvor går grensen for hva vi kan betale andre mennesker for å gjøre for oss, og hva vi kan be om av tjenester?

Barn blir til på mange forskjellige måter. Vi ønsker alle barn velkommen og synes det er et under hver gang en fødsel går bra og et barn kommer til verden. Men vi må likevel kunne mene at noe er rett og galt, og at noe lov og ikke lov, når det gjelder hvordan barnet har kommet til verden.