Julegudstjenester

Ingen er nøytrale. Alle har vi en mening, syn eller tro, og slik skal det være. Norge er ikke livssynsnøytralt, men et kristent land med en nesten 1000-årig kristen kulturarv.

Etter at rektorene i Voss kom med bekjentgjørelsen om å droppe julegudstjenestene, ble temaet atter en gang, en nasjonal debatt. Human-Etisk Forbund mener at gudstjenester bør holdes utenfor skoletiden og at religionsutøvelse og forkynnelse ikke hører hjemme i den offentlige skolen. Forbundet skyver muslimer og våre nye landsmenn foran seg når de argumenterer mot skolegudstjenester. De mener at kristendommen favoriseres og at det skal være nøytralitet og likebehandling av alle religioner.

Den norske skoles opprinnelse er tilbake til cirka år 1739. Den ble etablert av kirken og de kristne. Det var kun kristendomsundervisning og lesing med mål om å bestå prestens overhøring ved konfirmasjon. Etter hvert kom også regning og skriving. Kristendommen og kirka har hatt en naturlig og sentral plass i hele skolens historie. Det er først nå den seinere tid at man begynner å endre ved denne 250 år lange tradisjon.

Hva er det å være nøytral?

Er du nøytral når du er humanist?

Er du nøytral når du er kristen eller muslim?

Er vi nøytrale når vi fjerner julegudstjenester fra skolen?

Livssynsnøytral – er det noen som er det?

Ingen er nøytrale. Alle har vi en mening, syn eller tro, og slik skal det være. Norge er ikke livssynsnøytralt, men et kristent land med en nesten 1000-årig kristen kulturarv.

Ikke alt i denne arven har vært like bra til alle tider, men kristendommen har gjennomsyret skolen vår og samfunnet vårt i stor grad. Vi har fri fra skole og jobb i jula, påsken, pinsen og Kristi himmelfartsdag. Dette dreier seg om historisk kristendom, som vårt samfunn er bygd rundt.

Det går ikke å gjøre Norge «livssynsnøytralt». Å late som om vi er «nøytrale» og viske ut alle spor og linker til kirke og kristendom i skole og samfunn, er etter min oppfatning dumhet og innebærer en svekkelse av vår kulturelle identitet. De fleste innvandrere jeg har møtt er stolte over sin kultur og religiøse over­bevisning. I motsetning til enkelte nordmenn som prøver å fjerne alt av kristendom i det offentlige rom. Det er nestekjærlighet, frihet og menneskeverd som preger vår kristne kulturarv. Det skal vi være stolte av.

Å droppe julegudstjenesten av hensyn til minoriteter, blir helt feil for meg. Mitt inntrykk er at mange innvandrere synes det er fint å delta på julegudstjeneste. Det er viktig å gi barn med fremmedkulturell bakgrunn en bedre forståelse av det norske samfunnet og vår kristne kulturarv. Selvsagt skal man kunne be om fritak og kunne få et annet likeverdige opplegg. Kristendommen favoriseres her i landet, og det er helt riktig og normalt. Det handler om vår kulturarv, vår historie, vår religion og våre minner. Slik er det også med andre land og folkeslag, de har også sine «favoritter». Men vi «undertrykker» ingen. Det er religionsfrihet her, og støtteordningene er lik for alle.

Ifølge spørreundersøkelse fra InFact Norge, mener 7 av 10 nordmenn at rektorer bør legge til rette for skolegudstjeneste før jul.

Regjeringen med Erna Solberg i spissen, mener at julegudstjenester er en naturlig del av den norske skolen.

Norges kristne kulturarv er ikke noe vi skal «skjemmes» for eller gjemme bort. Den er en stor del av vår folkesjel og historie som skal bringes videre til de neste generasjoner. Når dette gjøres med ydmykhet og gjensidig respekt, bygger vi landet på en solid grunnvoll i møte med fremtidige utfordringer.