I dag skal alt være «greit», og mange forkynner en snillistisk kristendom. Det virker som om toleranse og tilpasning er den nye definisjonen på kjærlighet, skriver Joachim Gladsø. På bildet ser vi Kristelig Folkepartis partileder Knut Arild Hareide og nestleder Dagrun Eriksen. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix

Tanker om KrFs fremtid

Author picture

fredag 4. november 2016

Samfunn

Om KrF skal beholde sin kristne profil må partiet tilbake til sitt utgangspunkt, hvis ikke forsvinner det!

Joachim Gladsø har vært ungdomsleder i Trondheim Frikirke i mange år. Går nå i Steinkjer Frikirke (hvor hans far er pastor).

-----

Kort om KrF:

KrF har alltid vært ikke-sosialistisk, og det er de kristne og moralske verdiene som har vært selve limet i KrF, og motstanden mot fri abort gjorde at partiet fikk økt oppslutning på 1970-tallet.

Ved stortingsvalget i 1981 avsto faktisk KrF fra regjeringsdeltakelse på grunn av abortsaken. Med sin uavhengige profil i økonomiske spørsmål, har KrF vært en ettertraktet samarbeidspartner som et stabilt sentrumsparti med en tydelig borgerlig profil.

Ved stortingsvalget i 1997 hadde KrF klart å oppnå 13.7% av stemmene, og det hadde en klar profil med upopulære standpunkt. De har helt frem til de siste årene vist seg å stå for det de mener er bibelens moral og verdier. KrF er de eneste blant de større politiske partier som har kjempet for menneskets absolutte verdi. Det skal de ha stor ære for.

KrF’s problem og fremtid:

Vi ser et tydelig vendepunkt i 2013 når partiet på sitt landsmøte fjernet «bekjennelsesparagrafen». Dette ble erstattet med en «forpliktelse for de kristne verdier».

Man ser en tendens til at KrF nå vil «skikke seg lik verden», og de har blitt mer spiselig for venstresiden. Dette er selvsagt oppsiktsvekkende da sosialismen alltid har stått i opposisjon til kristendommen, - og da kirken.

KrF har så begynt flørten med Arbeiderpartiet, og mange velgere følger nok spent med på hva KrF bestemmer seg for på landsmøtet til helgen. Begynner KrF og vri seg mot venstresiden og tilpasse seg tiden de lever i?

Grunnet KrF sin utydelige profil har de konservative i KrF forsvunnet mer og mer, og en av konsekvensene er at små «kristenpartier» dukker opp med jevne mellomrom:

  • Kristent Samlingsparti oppsto i 1998, og besto av de små høyrekonservative partiene «Samlingspartiet Ny Fremtid» og «Kristent Konservativt Parti».
  • Partiet De Kristne (PDK) ble stiftet i 2011, og skal ifølge dem selv være en reaksjon mot KrF. PDK er også meget høyrekonservative og sier seg enig med Fremskrittspartiet (FrP) i en rekke saker. De kjemper også - på lik linje med FrP - for Israel, familien, enkeltindividets rett til å bestemme, kristen kulturarv, markedsøkonomi mm. PDK mener, i likhet med flere, at KrF har beveget seg for langt unna sentrale kristne prinsipper.
  • Etter noen uenigheter innad i PDK sier flere kristne tidsskifter at et nytt kristentparti er under oppbygging. Denne gangen en samling av kystpartiet, demokratene, avhoppere fra PDK og Kristent Samlingsparti. Partiet vil trolig hete: «Alliansen De Verdikonservative».

Som kristen må man selvfølgelig ikke stemme på et kristent parti, men når man først har dannet et kristent parti kan det være lurt å beholde sin kristne profil og integritet. Det virker som om KrF holder på å miste sitt utgangspunkt i norsk politikk.

Vi ser tydelig at de prøver å tilpasse seg dagens politiske-korrekte verdensbilde, og deres ungdomsparti (KrFU) har også begynt å snakke om abort på sitt siste landsmøte. Mange rister lett på hodet til dette, - men man må ikke glemme at dette er de kommende politikerne i KrF.

Kan det være at folk i dag savner tydelighet i vårt post-kristne samfunn? Jeg tror folk flest savner en tydelig kirke, tydelige politikere, og en tydelig stemme i et samfunn hvor «alt skal være likt». Om vi skal tro at Bibelen er innblåst av Gud, så bør vi kanskje stole på at han vet best. Kanskje vil KrF få tidenes oppslutning i valget 2017 om de tørr å snakke om det de egentlig tror på?

Konklusjon:

Jeg frykter at KrF(U) har en trang til å følge «normalen» for vårt sekulære samfunn. Er Bibelen vår autoritet, eller har vi autoritet over den? Er det virkelig Guds ord? I så fall bør vi lyde den, og ikke forme vår egen «bibel» basert på hva som passer akkurat i dag.

I dag skal alt være «greit», og mange forkynner en snillistisk kristendom. Det virker som om toleranse og tilpasning er den nye definisjonen på kjærlighet.

Om KrF skal beholde sin kristne profil må partiet tilbake til sitt utgangspunkt – hvis ikke forsvinner det!

Vi finner aldri noe politisk parti som vi vil være 100% enig med. Slik er det med politikk, demokrati og ytringsfrihet. Derfor er det mange Israel-venner som stemmer Fremskrittspartiet, selv om de er klingende uenig med deres alkoholpolitikk.

La meg presisere: ingen er perfekte – og det finnes nåde for alt! Vi skal elske alle mennesker, og vi skal elske dem vi er uenige med, - men det betyr ikke at vi skal godta alt.