EIERSKAP: Det nærmeste jeg under landskonferansen kom å bli skikkelig inspirert – av egne KrF-ere – var nok da Tore Storehaug viste eierskapet til det grønne skiftet og kommunalpolitisk talsperson Torhild Bransdal holdt innlegg om de nye regionene, skriver Knut Vindenes. Bildet er fra den omtalte konferansen.  Foto: Silje Rognsvåg

Ser ikke partiledelsen at KrF er for lite relevant?

tirsdag 20. februar 2018

Samfunn

Under KrFs landskonferanse 3. og 4. februar ble arbeidslivet knapt ofret et ord. Det er egentlig helt ufattelig og tragisk når vi ser hvilken tid og kontekst partiet står i.

Arbeidslivet ble knapt ofret et ord. Det er egentlig helt ufattelig og tragisk når vi ser hvilken tid og kontekst partiet står i. Utfordringene og mulighetene knyttet til arbeidslivet er store. Digitaliseringen pisker frem stor omstilling. Dette innebærer store muligheter, men oppleves samtidig for mange som en trussel.

Under KrFs landskonferanse 3. og 4. februar på Gardermoen ble partiets viktige mantra menneskeverd løftet høyt. I tillegg ønsker partiledelsen at KrF skal være relevant i norsk politikk – det bør jo et hvert parti jage etter.

På menneskeverd – og det kristne livssyn – mener jeg partiet innfrir, ingen kan ta fra KrF den unike posisjonen på disse to temaene. Men når partiet heiser flagget og hevder at det er så relevant, så får jeg en flau smak i munnen. KrF har i dag en misforstått tanke om at høy troverdighet på livssyns- og menneskeverdsakene betyr at andre viktige politiske tema enten må snakkes ned eller komme helt ut av fokus.

Også Pål Kårbø, nå avtroppet fylkesleder i Hordaland KrF, setter ord på problemstillingen i Dagen 16. februar: «Vi må snakke mer om hverdagsutfordringer ute i distriktet, om samferdsel, skole og arbeidsplasser. Vi skal være et helhetlig parti, og så må vi ha noen merkesaker i tillegg.»

 

– Kristelig Folkeparti er for «Oslo-basert» og «elitistisk». * Hvilke råd vil DU gi til KrF-ledelsen? * #politikk -...

Posted by Dagen on 15. februar 2018

 

Under innleggene på landskonferansen noterte jeg en del observasjoner. Her er to av dem, og for meg er det logisk at partiet sliter med oppslutning når det er slik:

Arbeidslivet ble knapt ofret et ord. Det er egentlig helt ufattelig og tragisk når vi ser hvilken tid og kontekst partiet står i. Utfordringene og mulighetene knyttet til arbeidslivet er store. Digitaliseringen pisker frem stor omstilling. Dette innebærer store muligheter, men oppleves samtidig for mange som en trussel. Det er helt avgjørende å involvere flest mulig i arbeidslivet fremover, både for den enkeltes del og for samfunnets del.

Å ha så mange som mulig i arbeid gir skatteinntekter og sikrer velferdssystemet vårt, det skaper økonomisk bærekraft for husstandene og det handler faktisk om menneskeverd når mennesker får tilhøre fellesskap og utføre meningsfullt arbeid. Dessuten, og ikke minst, kan vi integrere flyktninger uten et inkluderende arbeidsliv? Arbeid er bibelsk. Gud jobbet i seks dager før søndagen kom og Han definerte hvile- og Helligdagen.

KrF må slutte å demonisere teknologi. I partiets iver etter å unngå sorteringssamfunnet, noe som selvsagt er kjempeviktig, overforenkles bildet, og partiet bruker det fengende mottoet «etikk foran teknikk». Fra et KrF-ståsted skal selvsagt alltid etikken ligge i bunn for teknologien, men partiet må nyansere resonnementene og retorikken. Typisk innen bioteknologi må partiet forstå at det er mulig også å verdsette at teknologi kan gi store fordeler som mer presis og individuell behandling, noe som heldigvis kom godt frem i panelsamtalen i konferansen. Man må ha to tanker i hodet – minst.

Det nærmeste jeg under landskonferansen kom å bli skikkelig inspirert – av egne KrF-ere – var nok da Tore Storehaug viste eierskapet til det grønne skiftet og kommunalpolitisk talsperson Torhild Bransdal holdt innlegg om de nye regionene. Da smakte jeg litt på det visjonære og relevante partiet med en glød for å ta en skikkelig samfunnsbyggerrolle. Det er slikt vi trenger langt, langt mer av!