Hva nå, KrF?

Så har velgerne talt, og KrF fikk en svakere oppslutning enn mange av oss hadde håpet, selv om partiet klarte det «magiske» fire-tallet.

Partiet har betalt dyrt og blødd mye for å ha vært bundet til den blå-blå masta i fire år, og blitt holdt medansvarlig for en politikk som har ført til økte forskjeller blant folk, og ikke minst for at landets mest konfliktsøkende, populistiske politiker har hatt en posisjon hun ikke burde hatt.

Med en stortingsgruppe på åtte, sitter KrF nå med nøkkelen til flertallet i Stortinget, om resultatet ved midnatt er det som blir stående.

Partiets landsmøte har vedtatt at det er uaktuelt å inngå noen ny samarbeidsavtale med en regjering der Frp er med. Det vedtaket forplikter. Det må bety at KrF alt i utgangspunktet bør si nei til det som måtte komme av invitasjoner fra blå-blå side.

Da er det heller ikke lenger noe blått, «borgerlig» flertall på Stortinget. Da blir det ikke behov for å «kaste» eller felle regjeringen Solberg; den må ganske enkelt levere sin avskjedssøknad og henvise kongen til lederen av Stortingets største parti.

Hvordan så han vil eller bør manøvrere, kan man nok gjøre seg noen tanker om, men de skal få ligge i denne omgang.

KrFs landsmøte vedtok at landet bør få en ny regjering. En slik regjering kan KrF bidra til å skaffe nå.

Les også:

Artikkelen fortsetter under annonsen.