En fullstendig jødisk mannsidentitet

Da Hjelp Jødene Hjem ble stiftet for 27 år siden var det med formålet å hjelpe jødene ut av Sovjetunionen der de ble undertrykket og ikke kunne leve fullverdige jødiske liv.

En av de mange tingene som gjorde jødisk liv der umulig, var at omskjæring var forbudt. Far og mohel (jødisk utdannet omskjærer) kunne få fem år i sibirsk fengsel som straff, hvis det ble oppdaget at de hadde omskåret guttebarnet.

Etter glasnost kunne man igjen omskjære. Tusenvis av voksne jødiske menn valgte da å bli omskåret. Hvorfor valgte disse mennene som knapt kunne noe om jødedom å la seg omskjære? Fordi de ikke følte seg som fullstendige jøder uten.

Den samme historien finner man også i Polen, der man på 60-tallet innførte mange antisemittiske lover, deriblant gjorde man det ulovlig å bli omskåret. Gjennom min manns arbeid som rabbiner i Polen i flere år, møtte jeg mange jødiske menn som hadde blitt omskåret i voksen alder der.

De var sinte på staten som hadde fratatt familiene muligheten til å gjøre dette da de var åtte dager gamle. De var skuffet over foreldrene sine som ikke hadde gått mot staten og omskåret dem likevel.

De følte at de hadde blitt fratatt sin jødiske barndom –for hvordan kunne de være ordentlige jødiske guttebarn uten å være omskåret? Da de endelig ble omskåret fikk de endelig det de skulle ha hatt hele tiden – en fullstendig jødisk mannsidentitet.

Det er ikke det samme for jøder å omskjære i voksen alder. De jødiske russerne og polakkene som ble omskåret i voksen alder er fullt klar over dette, og sørger over sin tapte jødiske barneidentitet.

Omskjæringen gjøres når gutten er åtte dager gammel, i henhold til jødisk tradisjon og tro. Jødiske foreldre elsker barna sine, og gjør det fordi de mener det er det beste for barnet. Det er en viktig del av det å være jødisk gutt. Å frata barnet dette – en klar jødisk identitet, som et forbud vil være, er å misforstå hva barnas rettigheter går ut på.

Når norske partier som SV og Frp leker med tanken om å forby omskjæring, bør de være klar over at det er diktaturer som Sovjetunionen og Polen under kommunismen de tar opp arven etter.