«Når man kritiserer Israel for okkupasjon må man ha slike momenter med i vurderingen. Da vil man, sammenholdt med historiske erfaringer, se at Israels okkupasjon ikke er ulovlig, men at den er nødvendig for å sikre sivilbefolkningen», skriver Terje Berentsen. Illustrasjonsfoto: Fotolia.com

Okkupasjon og bosettinger

Author picture

fredag 1. desember 2017

Samfunn

Det ville være urimelig om Israels motpart skulle kunne hindre all utvikling av den jødiske staten. Man kan ikke forvente at Israel skal sitte med hendene i fanget og vente til månen blir grønn før de får bygge boliger til sine flyktninger og innflyttere.

Israel blir ofte beskyldt for å bryte Genève-konvensjonen fordi de bygger på områder de har gitt status som okkupert. I en vurdering av slike beskyldninger er det viktig å få med at Israel ikke har okkupert et annet lands område.

De områdene Israel har tatt kontroll over er deler av et område hvor de internasjonale myndigheter har bestemt at det skal opprettes et hjemland for jøder. De samme myndigheter har for eksempel tildelt andre nasjoner områder som i dag er etablerte arabiske stater. Dette gjelder for eksempel Libanon, Syria, Jordan, Irak og flere andre land.

De arabiske muslimer har, ansporet av muftien av Jerusalem, motsatt seg etablering av en jødisk stat etter Folkeforbundets vedtak, de foretok terrorangrep på jøder allerede på 1920 tallet. I 1930 årene forekom politiske mord på jøder ved skyting, samt knivstikking på offentlig gate, noe vi også ser i dag.

Den 4. Genève-konvensjon gjelder områder som tilhører andre nasjoner og som er blitt okkupert som et ledd i krigføring. Men i Israels tilfelle gjelder det områder hvor det skal opprettes et jødisk hjemland ifølge internasjonale folkerettslige bestemmelser.

Men siden Israel ikke har kommet frem til enighet med sine motparter, har man valgt å gi endel områder status som okkupert, i påvente av en forhandlingsløsning hvor partene blir enige om fordeling av områder mellom ­arabere og jøder.

Det dreier seg altså ikke om en hvilken som helst okkupasjon for å frata områder fra et annet land. Dessuten har okkupasjonsstatusen gitt palestinaarabere rettigheter de ellers ikke ville hatt. Uten Israelsk okkupasjon ville det antagelig ha hersket anarki i områdene og jøder kunne blitt utsatt for terrordrap uten at Israel ville hatt mulighet til å håndheve preventive tiltak.

Palestina har vært okkupert av mange land og riker etter at jøder ble fordrevet. Disse okkupantene har bygget så mye de ville, til og med på områder som er jødisk eiendom og hellig område for dem. Da er det forunderlig at jødene er de eneste som blir beskyldt for ulovlig ­bygging.

Når man kritiserer Israel for okkupasjon må man ha slike momenter med i vurderingen. Da vil man, sammenholdt med historiske erfaringer, se at Israels okkupasjon ikke er ulovlig, men at den er nødvendig for å sikre sivilbefolkningen.

Det ville være urimelig om Israels motpart skulle kunne hindre all utvikling av den jødiske staten. Man kan ikke forvente at Israel skal sitte med hendene i fanget og vente til månen blir grønn før de får bygge boliger til sine flyktninger og innflyttere.