Da lovboken ble borte

For 2800 år siden forekom en fatal hendelse i Israels historie som har profetiske fremtidsvisjoner, selve lovboken ble borte (2. Kong 22.)

Dette skjedde underlig nok i selve Tempelet. Ikke ble den stjålet eller ødelagt. Den ble simpelthen somlet bort. Man hadde ikke lenger brukt for den, ikke ble den lest og ikke ble folket undervist i den. Den forsvant ganske stille og ingen spurte etter den. Man merket ikke engang at den var borte. I mens snek fremmed gudedyrkelse seg inn. Slik islam sniker seg inn i Norge.

Etter den ugudelige kongen Manasse død, (styrte 55 år i Jerusalem) kom Amon hans sønn på tronen. Amon var like ugudelig som sin far, og til slutt ble han drept av sine tjenere. Selv i dag er våre styrende ledere ugudelige, lovboken skal gjemmes bort. Guds lover er ikke bra, de skal selv lage lover. Men de skal ikke lykkes­, sier Herren.

Amons sønn Josias var kun åtte år da han besteg tronen, som tenåring begynte han å søke ­Israels Gud. I hans 18. regjeringsår tok han fatt på å restaurere Tempelet som hadde forfallet etter hans far og bestefar.

En dag sa ypperstepresten Hilkias til statsskriveren Safan; Jeg har funnet lovboken i Herrens hus. Safan leste boken og fortalte kongen Josias som da var 26 år at presten Hilkias hadde gitt ham boken og han leste den for kongen. Da kongen hørte lovbokens ord, sønderrev han sine klær og brast i gråt. Det som sto i lovboken forferdet ham. Han får se hvor langt folket hadde veket fra Herrens veier og at Herrens vrede hvilte over dem.

Fra våre regenter, styrende organer og våre domstoler, kommer det stadig negative tilbakemeldinger. Er vi i ferd med å miste lovboken, glemme den, somle den bort? Lite har vi bruk for den og lite blir det undervist i den. Nå er det ikke Israel som er i denne situasjon i dag, men verden, den vestlige verden inkludert Norge.

Hør hva Paulus sier; «Dersom nogen kommer til eder og ikke fører Lovbokens lære, da ta ikke imot ham i eders hus, og by han ikke velkommen! For den som byr han velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger. Videre sier Lovboken; For se, den by som er kalt med mitt navn lar jeg ulykken ramme først, og så skulle i bli ustraffet? Nei, I skal ikke bli ustraffet; for sverd kaller jeg hit over alle dem som bor på jorda, sier Herren.» «Men dersom et folk ikke vil høre, rykker jeg det opp og gjør ende på det» lyder Herrens ord fra lovboken. Jer. 12. Dette gjelder også Norge. Videre sier Paulus fra lovboken; Men selv om vi eller en Engel fra Himmelen forkynner eder et annet evangelium enn det som vi forkynner eder, han være forbannet. Som vi før har sagt, så sier jeg og nå igjen; om noen forkynner eder et annet evangelium enn det som I har mottatt, han være forbannet. Taler jeg nå mennesker til vilje, eller Gud? Eller søker jeg å tekke mennesker? Søker jeg ennå å tekke mennesker, da var jeg ikke Kristi tjener. Jeg kunngjør eder brødre, at evangelium som er blitt forkynt av meg, ikke er menneskeverk. Galaterbrev.

Prekener i dag har ofte ikke noe med lovboken og evangelium et å gjøre, kjærligheten har blitt kald og flesteparten har forkastet Guds lov. Det Gud har forbannet har kirken velsignet det er ikke lenger den sunne lære som framføres.

En kristen verdens kultur, som prester/biskoper taler så meget om folkekirke – og høyt under taket har ikke noe med sunn lære å gjøre. Selv lovboken kjenner ikke til dette. På det teknologiske og vitenskapelige område er det rik vekst dette sier Lovboken også, «kunnskapen skal bli stor». Men denne fremstormende utviklingen er skjedd på bekostningen av menneskenes etiske og moralske status. En forskyvning av livskvaliteten/livsverdier har funnet sted. Lovboken forteller oss at etter hvert som vi nærmer oss tidsalderen avslutning (hedningens tidsalder) vil lovløsheten ta overhånd og kjærligheten bli kald hos de fleste. «Og når Messias kommer, mon han da finner troende på Jorden.»

Altså ikke en stigende tendens angående tro, men en synkende. Det er Lovbokens og historiens vitnesbyrd om verdensrikenes gang. De store verdens rikene forsvant ikke på grunn av mangel på soldater og våpen, men fordi de med hovmod utfordret den Allmektige og hans øyenstein Eretz Israel.

Forut for undergang går overmot, og forut for fall en hovmodig ånd (ord 16:18). Gud feller den arrogante og opphøyer den ydmyke, ikke bare blant sitt eget utvalgte folk jødene, men også blant hedningene. Tiden som ligger foran oss vil vi se at Eretz Israel blir favorisert framføre alle andre, fordi hedningens tidsepoke er snart ved sin ende, nett som på Noas tid.

Det er også verd å legge merke til tidspunktet da dommen fra himmelen rammet verdens store regenter. Den kom da de sto på høyden av makt og glans og slik vil det også bli denne gang. Folk flest fatter det bare ikke fordi Lovboken og den sunne lære er borte og Herren har sagt at han skal forherde våre hjerter som på Farao tid. Herren sier også at han skal innsette ledere i sitt land Eretz Israel som i fordumenstid da Josva, Moses, Debora og Juda stammen rådde grunnen. En ting hadde de felles alle disse store regenter som kong Josias, Lovboken.

Norge har kommet under Guds vrede. Mange tegn viser at vi går i gal retning. Esra sier det meget klart hva som er på vei; Ve deg Babylon og Asia (Tyrkia); Ve deg Egypt og Syria kle dere i sørgedrakt, gråt over deres sønner og sørg over dem, for dere skal snart gå til grunne. Sverdet er vendt mot dere, og hvem kan stoppe det. Paulus sier det klart; men først må frafallet komme. Biskoper/prester må ikke frafallet komme fra de troende? Alt er nå på plass Lovboken er borte. Forut ligger Guds vrede/hevn fordi vi rev ned hans bolig Tempelet og fordi vi delte hans land Eretz Israel. Pris I hedninger hans folk! For han hevner sine tjeners blod; over sine fiender fører han hevn og gjør soning for sitt land, for sitt folk. 5.Mos.

«Men jeg er ikke skyldig» sier du. Lovboken sier noe annet. David var heller ikke skyldig, men fordi det hvilte blodskyld på Saul og hans hus på grunn av drapene på Gibeonittene 2.Sam. 21. David var Guds representant og var den som kunne ta bort synden. Og hvem andre kan rette opp i det gale som er blitt gjort mot det jødiske folk av menigheter/Kirker i tidligere år om ikke den nåværende menighet selv? De er jo nåværende Guds representanter. Men hvem skal ta bort blodskylden mot hans folk når ingen kjenner Lovboken. Den er helt borte og glemt. Og frafallet fra de troende har snart nådd sitt synders mål.