Et befruktet egg har også menneskeverd

I bunn og grunn dreier det seg om å bevare ideen om menneskelivets verdighet selv når det er spirende liv vi snakker om.

Da bioteknologiloven av 2003 ble vedtatt var Dagfinn Høybråten (KrF) helseminister. Jeg husker gleden og stoltheten over at loven hadde et synlig merke av et menneskesyn basert på likeverd. Faktisk står det i selve formålet til loven at lovens hensikt er å sørge for at bioteknologi benyttes på en måte som gjør at det er plass til alle.

Det er Immanuel Kants tenkning som lå i bakgrunnen når den første bioteknologiloven ble vedtatt i Norge; ethvert menneske er et mål i seg selv og ikke bare et middel for noe annet eller noen andre. Ideen om at ethvert menneske – ikke bare de sterke, sunne, friske, vellykkede, eller de fødte – har et vern, har dype røtter i europeisk idehistorie. Ikke minst ble denne tenkningen blankpusset etter andre verdenskrig. I menneskerettighetene av 1948 står det at ethvert menneske er født med en iboende verdighet. Denne verdigheten gir grunnlag for likeverd mellom alle mennesker.

Dagfinn Høybråten var også helseminister under den såkalte Mehmet-saken, i 2004. Mehmet Yildiz hadde en sjelden sykdom, såkalt β-thalassemi major. Det er mulig å behandle sykdommen helt, men det krever beinmarg fra en donor med en så lik beinmargstype som mulig. Hvis det er et søsken som er donor, er sjansen 25 prosent for at det har riktig vevstype. Ifølge loven var det forbudt å teste befruktede egg for å finne et søsken med de riktige egenskapene.

Etter stort press ble loven endret tross Høybråtens advarsler, og det ble åpnet for såkalt preimplantasjonsdiagnostikk med undersøkelse av vevstype.

Hvorfor var mange av oss imot denne åpningen? Hadde vi ikke hjerte for den lille gutten som trengte behandling? Forstår vi ikke at medisinsk bruk av bioteknologi har som formål å hjelpe mennesker som trenger det? Svaret ligger nettopp i ideen om at det ikke bare er det fødte livet som har rett til beskyttelse. Selv et befruktet egg er et unikt menneskeliv med en egen verdighet. Ved å plukke ut det egget med de riktige egenskapene, setter vi sortering av menneskeliv ut i praksis. Det er også problematisk å bære frem et barn som har nøye utvalgte egenskaper som fungerer som et middel for en annen. Dessuten innebærer praksisen destruksjon av flere påbegynte menneskeliv.

Regjeringen foreslår ingen vesentlige endringer i kriteriene for når man skal få tilgang til diagnostikk av befruktede egg. Den ene årsaken som gir rett til denne metoden er som sagt når man ser etter et befruktet egg med riktig vevstype. Den andre tilstanden er såkalt alvorlig kjønnsbundet sykdom. Derimot vil Regjeringen åpne for at foreldre kan få tilgang til denne behandlingsformen uten at de selv vet om de er bærer av den alvorlige sykdommen. Det viktigste, slik jeg ser det, er imidlertid å få opp debatten om hvorfor vi er på jakt etter alvorlig, arvelig sykdom. Snakker vi om tilstander uforenlig med liv? Eller snakker vi om tilstander som gir vesentlig mindre livslengde, smerter eller mulighet for lindrende behandling? Slike kriterier vil i så fall potensielt ramme oss alle på et eller annet tidspunkt i livet. Da er menneskets verdighet i fare.

Mandag denne uken ga Menneskeverdårets Livsvernpris til tre modige kvinner: Åsta Årøen, Anna Solberg og Siri Fuglem Berg. Alle tre har ventet barn med den alvorlige tilstanden Trisomi 18 eller såkalt Edwards syndrom. De forteller hjerteskjærende historier om hvordan helsevesenet forventet abort, ga misvisende informasjon og i et av tilfellene ble barnet kalt en «salat». Barna med Trisomi 18 har ofte ikke fått nødvendig livreddende behandling ved fødsel – behandling som hadde vært en selvfølge hvis barnet hadde vært friskt. Det er viktig å fastholde at disse barna har den samme rett til behandling og livsvern som andre barn.

Diskusjonen om bioteknologi og etikk er vanskelig tilgjengelig; da er det kanskje ikke så rart at mange kvier seg for å gå inn i debatten. Men i bunn og grunn dreier det seg om å bevare ideen om menneskelivets verdighet selv når det er spirende liv vi snakker om. For tar vi ikke oss av de aller minste og sårbare, hva er ideen om menneskeverdet verdt da?

Det fødes nesten aldri barn som OleLes reportasjen her: https://goo.gl/5aNc1g * MENNESKEVERD: Oles mor, Anna Solberg, får Livsvernprisen 2018 for å ha delt sin erfaring om møtet med helsevesenet som forventet at hun skulle ta abort. Anna M. Solberg - Livsvernprisen 2018 - Menneskeverd - Siri Fuglem Berg - Åsta Årøen (V) - DagensDebatt.no - Johanna Hundvin Almelid - DagenPosted byDagen on 4. februar 2018