Er det plass til to kristne dagsaviser?

«Vi skal ikke ligne Dagen», forsikret Åshild Mathisen da hun ble sjefredaktør for Vårt Land. Hvordan vil hun posisjonere avisen?

----

«Vi kjenner Kristen-Norge med alle sine fasetter og brytninger, bedre enn noen», fastslo den daværende utviklingsredaktøren i Vårt Land i en kommentar 12. april 2014.

Da hun litt mindre enn to år senere ble ansatt som sjefredaktør, kom hun med en klar utfordring til en aviskollega: « Dagen vil få skarp konkurranse fra Vårt Land» (Dagen 19.03.16).

Hvordan vil vestlandsbaserte Dagen møte utfordringen fra østlandsbaserte Vårt Land?

Møtes til debatt

Onsdag 1. februar setter Kristelig Pressekontor sjefredaktørene for det vi ofte omtaler som de to «kristne dagsavisene» i Norge, stevne på et offentlig seminar i Storsalen i Oslo.

Etter at henholdsvis Åshild Mathisen og Vebjørn Selbekk har fått gi en kort presentasjon av egen avis, vil vi stille dem spørsmål som søker å få fram likheter og ulikheter mellom avisene.

Spørsmålene er mange og – tror vi – interessante å få svar på.

Dagen kom første gang ut i 1919 og er den eldste av de to. Dagen springer direkte ut fra indremisjonsbevegelsen, og ledere fra Bergens Indremisjon og Det vestlandske indremisjonsforbund (Nå Indremisjonsforbundet) utgjorde avisens første styre. Den første tiden ble Dagen trykket i Sambåndets presse. Oppgaven fra starten av var å orientere om samfunn, kultur, teologi og kirkeliv og analysere og vurdere dette med basis i Guds ord.

Da Vårt Land kom til i 1945, var den opprinnelige tanken at den i enda større grad enn Dagen skulle være en riksavis, et alternativ til Aftenposten, «med lesere i alle folkets lag og i alle landets deler». Initiativtakerne til Vårt Land kan deles i to grupperinger: folk rundt forfatteren Ronald Fangen som sto for det som beskrives som en kristen kulturåpen tenkning, og folk fra de kristne organisasjonene med en mer pietistisk kristendomsforståelse. Ett av de interessante spørsmålene er hvilket av disse to tankesettene som har fått prege Vårt Land mest.

I det nevnte Dagen-intervjuet viser Åshild Mathisen til den nå avdøde dominikanerpresten Arnfinn Haram. Dermed trakk hun tråden tilbake til den kommentarartikkelen jeg siterte fra innledningsvis.

For de tankene Åshild Mathisen har gitt uttrykk for etter ansettelsen, ble helt tydelig formet gjennom hennes tid som utviklingsredaktør.

I kommentaren «Avis søker stemmer» (04.01.14) skriver hun at redaksjonen har brukt det siste året på å «rendyrke oss som debattskapende meningsavis i mediefloraen» (da særlig gjennom Verdidebatt.no). Avisen ønsker å «romme hele bredden av kristen-Norge og hele bredden av det religiøse – ja, også livssyns-Norge, for den del».

I kommentaren 14. april 2014 («En avis som tror på deg – ikke for deg») utvikler Mathisen tankene. Vårt Land skal ikke bare være en talerstol, men må også sørge for å bli hørt. Det er her hun viser til Arnfinn Haram: «Han ville at Vårt Land skulle tåle alvoret. Gå inn i problemstillinger som kanskje var vanskelige og krevende, ikke overlate til andre aviser å gjøre det». Samtalene med dominikanerpresten satte ord på, skriver Mathisen, en gryende følelse i avisen av at religionsstoffet deres ikke var unikt lenger.

«Vi kan være åpne for veldig mye så lenge vi står for noe selv», konkluderer Mathisen to år før hun ble sjefredaktør.

I en tredje kommentar fra 2014 («Den sekulære tenkeboksen» 04.09.14) tar den daværende utviklingsredaktøren utgangspunkt i karikaturen av en kristen: «hengehodet som ikke vet hva som beveger seg utenfor bedehusets vindskakke vegger».

Vårt Land-leseren har hun tvert imot opplevd som «nysgjerrig, kunnskapsrik og i konstant bevegelse», skriver Mathisen og legger til:

«Ja, min opplevelse er at også den såkalt konservative kristne, som ofte har fått merkelappen stivnet og fordomsfull, er minst like aktiv i å diskutere og reflektere (…) og ikke skal frakjennes merkelappen intellektuell. Det må være mulig å fronte et verdiunivers som er kontrært til vårt moderne».

Som sjefredaktør («Slipp troen løs», 07.05.16) beskriver Åshild Mathisen nevnte Ronald Fangens visjon for avisen som å «i enhver forstand å arbeide i forsoningens tjeneste».

Overfor Dagen 19.03.16 utdyper hun at avisens prosjekt har vært å «samle Kristen-Norge og motvirke kristen splid». I denne ånden vil hun at Vårt Land skal være en «raus fellesarena».

I tiden rundt 2. verdenskrig var det tanken at de teologiske debattene skulle henvises til tidsskriftene, men i dag mener hun disse debattene er relevante nok til å være i avisen. Én side av historien vil hun likevel videreføre, og det gjelder «kontroversielle teologiske spørsmål»: «Jeg tenker vi skal være varsomme med å ta stilling, slik Vårt Lands tradisjon er», sier hun til egen avis 18. mars i fjor.

I teologiske spørsmål skal altså Vårt Land mer legge til rette for og fremme en bredest mulig debatt enn selv å mene. Det sikrer samtidig rom for flere i det kristne avis- og bladsegmentet.

-----

Debatten med de to sjefredaktørene, i regi av Kristelig Pressekontor (KPK), holdes i Oslo onsdag. Det er mulig å melde seg på som publikum og få se redaktørene diskutere på nært hold.

Bor du for langt unna, kan du se hele debatten direkte på nett-TV her på Dagen.no.