Illustrasjonsfoto: Fotolia.com

Jerusalem-marsjen

Author picture

tirsdag 21. november 2017

Samfunn

Har Mæland en god forklaring på hvorfor en stor prosent av araberne i Israel foretrekker å være israelske statsborgere? Jeg tror forklaringen er enkel.

Jens Olav Mæland har et innlegg i Dagen mandag 13. november under overskriften «Triumfalisme – eit risikabelt spor». Her sammenligner han Jerusalem-marsjen med romernes triumftog etter militære seiere, der vanærede slaver endte toget. Forskjellen på disse to marsjene er at Jerusalem-marsjen manglet «slavene». En uhyrlig sammenligning.

Da jeg leste hans innlegg, dukket det opp et sitat fra Søren Kierkegaard. Han sa engang: Jeg antar at en ond ånd har satt et par briller på min nese, der det ene glasset forstørret etter en uhyre målestokk, og det andre forminsker etter samme målestokk. (Noe fritt sitert).

Mæland nevner ikke med en eneste stavelse det presset Israel har fra araberne (som nå kaller seg palestinere). Han nevner ikke de tusener av raketter som er skutt inn i Israel fra Gaza, heller ikke alle terrorangrep og trusler fra arabisk hold.

Så kommer han i tillegg med feilinformasjon om Israel. Han sier Israel oppretter «settler-enheter» i det området som var tiltenkt den arabiske befolkningen. Dette er bare tull. I følge gjeldende folkerett skulle jødene oppmuntres til tett bosetting i hele området vest for Jordan. (Palestina-mandatet art. 6)

Den palestinske befolkningen blir diskriminert og rammet av fattigdom og arbeidsløshet, sier Mæland. Sannheten er at arabere som arbeider i Israel tjener mye mer enn arabere i for eksempel Ramalla. Et eksempel er Soda-Stream-fabrikken, som etter press fra BDS-bevegelsen måtte flytte, med den følge at mange arabere mistet arbeid.

Har Mæland en god forklaring på hvorfor en stor prosent av araberne i Israel foretrekker å være israelske statsborgere? Jeg tror forklaringen er enkel.

Mæland tar godt i når han mener at deltakerne i Jerusalem-marsjen representerer eksklusiv, militant sionisme. Jeg selv har deltatt i Jerusalem-marsjen et par ganger. Jeg er overhodet ikke militant, og det er heller ikke de andre som går marsjen for å støtte og trøste et folk som verden og dessverre mange kristne vender seg imot. Gud vil velsigne dem som velsigner Israel, det er Bibelens klare ord.

Mæland nevner araberne som flyktet i 1948, men tier om at minst like mange jøder måtte flykte fra arabiske land.

Mæland deler brilleskjebne med Søren Kierkegaard. Han har åpenbart et glass som forstørrer og et som forminsker. For meg ser det ut til at Israel blir angrepet i stor målestokk, og arabernes terror bagatellisert.

Verst av alt, etter min mening, er at Mæland totalt overser Guds landløfter til Israel. Hva slags teologi er det? Araberne har 500–600 ganger mer areal enn Israel, og så skulle de avgi enda mer?

For å låne Mælands egne ord: Når skal øynene åpnes, slik at man erkjenner hva som er internasjonal lov (folkerett) angående Israel, og ta på alvor det som Bibelen sier om saken.