Et opprop mot virkeligheten
De kirkelige ansattes opprop mot anerkjennelsen av Jerusalem som Israels hovedstad minner om Don Quijotes kamp mot vindmøllene.
Don Quijote kjempet mot en innbilt fiende, mens kirkens folk kjemper mot selveste virkeligheten. For Jerusalem som Israels hovedstad tilhører en virkelighet, som ingen makt i den fysiske og den åndelige verden kan forandre.
Som barn lo vi godt til Don Quijotes vandringer og handlinger. Men det er ikke noe å le til, når de som bekjemper virkeligheten gjør det på kirkens vegne. Stakkars kirken. De påberoper seg folkeretten, ved å vise til FNs resolusjoner og dermed vitner de om sin uvitenhet om folkeretten. For disse resolusjoner ikke har noen folkerettslig kraft, og det finnes ikke noen rettskraftig traktat som fratar Israel retten til Jerusalem som egen hovedstad.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men det mest alvorlige er disse kirkelige ansattes ignorering av Bibelens ord om Israel og Jerusalem. Og dette gjør de på vegne av kirken.
Kan en kirke som med vitende og vilje ignorerer Guds Ord kalle seg kirke? Blir det ikke en selvmotsigelse?
