ISRAEL: Alt for mye av Norges Midtøsten-politikk har latt den arabiske sidens antiisraelske holdninger fått legge premissene for vår egen politikk, skriver Dag Øyvind Juliussen. På bildet ser vi Norges utenriksminister Børge Brende og statsminister Erna Solberg sammen med Israels statsminister Benjamin Netanyahu.  Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

Et godt valg for Israel

mandag 18. september 2017

Samfunn

Midt i en region preget av kaos, ekstremisme og undertrykkelse står Israel som et lysende eksempel.

Stortingsvalget i 2013 brakte Norge en borgerlig regjering som markant og positivt endret klimaet mellom Norge og Israel. Den rødgrønne regjeringen plasserte Norge langt fra Israel på den internasjonale arenaen.

Hvor langt av gårde dette bar ble illustrert da TV 2 publiserte intervjuet 28.01.2010 med tidligere utenriksminister Støre hvor han først påstod at han ikke hadde hatt noen kontakt med Hamas, hvorpå TV 2s Pål T. Jørgensen refererte til intervju med Hamas-leder Meshaal som kunne fortelle det motsatte. Dette klippet har blitt spilt av godt over 100 000 ganger på youtube og har blitt kjent av mange, først og fremst fordi Støre blir tatt i å lyve og hvordan han håndterer dette.

Likevel er intervjuet med Hamas lederen Khaled Meshaal egentlig like dramatisk. Her lovpriser terrorlederen Norge for sin politikk ovenfor Hamas og Palestina: «Vi setter stor pris på den norske regjeringen og dens politikk som er forskjellig fra den europeiske og amerikanske». Bortsett fra Palestina-aktivistene langt ute på venstresiden kan det ikke være mange som følte seg komfortable med denne applausen for norsk politikk fra terroristorganisasjonen Hamas.

Et annet famøst utspill var i 2007 da den norske regjeringen som en enslig svale i den vestlige verden anerkjente den «palestinske samlingsregjeringen» med Hamas. Dette sørgelige kapittelet i norske utenrikspolitikk tok imidlertid slutt ved stortingsvalget i 2013.

Under den borgerlige regjeringen fra 2013 og frem til i dag skulle vi så gjerne ha sett en langt tydeligere utenriksminister i møte med palestinernes terrorfinansiering og hat propaganda. Imidlertid skal Brende ha honnør for at han i mai dette året offentlig tok sterk avstand fra palestinernes glorifisering av terror og krevde penger tilbakebetalt fra PA i forbindelse med kvinnesenteret oppkalt etter massemorderen Dalai Mughrabi.

I tillegg lanserte regjeringen en handlingsplan mot antisemittisme høsten 2016, et viktig tiltak mot et fenomen som må bekjempes målrettet.

I Januar 2017 skrev Norge og Israel under en intensjonsavtalene om forskning og utvikling. Dette er en milepæl for mulig forskningssamarbeid og kunnskapsutveksling til felles nytte, samt i det bilaterale forholdet mellom Norge og Israel. Til ICEJ utrykte KrFs Hans Fredrik Grøvan seg slik: «Dette vil kunne åpne dørene på en helt annen måte, og gjøre det mye enklere for institusjoner som universiteter og forsknings- og teknologimiljøer. Jeg tror dette er en kjempestor gave både til Norge og til Israel. Vi har mye å lære av hverandre. Dette gir bare nye muligheter og ny fart i et forhåpentligvis økende samarbeid.»

Jørund Rytman fra Frp var også svært fornøyd: «Dette er musikk i mine ører. Israel er en av de beste i verden på entreprenørskap, forskning og innovasjon. Når Norge nå kan knytte seg tettere, er det kjempebra. Men vi må ikke glemme symbolverdien – det er kanskje det viktigste, at Israel vet at Norge er vennligsinnet. Historisk har det vært mye krøll – i hvert fall i forrige stortingsperiode.» Dette er uttalelser vi aldri fikk eller ville fått fra den rødgrønne regjeringen.

Således var årets valgresultatet med et borgerlig flertall et godt resultat, sammenlignet med mulighetene for en ny regjering med forankring på venstresiden. Uansett regjeringskonstellasjon er det å håpe at KrF og Frp kan fremme en politikk som fortsetter å bygge samarbeid mellom Norge og Israel på ulike områder. Her hjemme er det stadig fokus på at vi må få flere ben å stå på ved siden av oljebransjen. Israel er i verdenstoppen når det gjelder innovative startup-prosjekter, her har Norge mye å kunne lære.

Ellers bør den norske regjeringen flytte Norges ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem. Dette er mer en symbolpolitikk, det er en anerkjennelse av jødenes flere tusen år gamle historiske røtter til denne byen. Å ikke flytte ambassaden er et knefall for trusler og propaganda fra muslimsk, arabisk hold.

Alt for mye av Norges Midtøsten-politikk har latt den arabiske sidens antiisraelske holdninger fått legge premissene for vår egen politikk, det bidrar ikke til fred i regionen. Tvert imot, Israel er kommet for å bli og er en selvsagt partner for Norge. Midt i en region preget av kaos, ekstremisme og undertrykkelse står Israel som et lysende eksempel på demokrati med fundamentale verdier for et fritt samfunn.

Les også: – Israel tryggere nå enn for 50 år siden