ARBEIDSETIKK: «Kanskje trenger vi for tiden en fornyelse av kristen kalls- og arbeidsetikk?» skriver Arne Helge Teigen. Illustrasjonsfoto: Fotolia.com

Vi trenger kristen arbeids-etikk

tirsdag 17. april 2018

Samfunn

Det vi kan kalle «yrkeskall» er ikke nødvendigvis spesifikt i den forstand at man kalles til å være rørlegger, lærer eller sykepleier.

For mange år siden snakket jeg med en ungdom som skulle velge utdannelse. Det sies mye om å bli misjonær og om kall til spesielle kristne oppgaver, påpekte hun. Jeg vil bli dyrlege. Er ikke det også kall, på en måte? Jeg måtte selvsagt gi henne rett.

Vi kan ha en lei tendens til å gjøre begrepet kall for smalt, og ensidig knytte det til opplevelser av å bli veiledet av Gud til oppgaver i kristen sammenheng.

Jeg benekter ikke at mange har opplevd slike spesielle kall. Samtidig mener jeg at ordet kall også kan brukes i bredere betydning, med tanke på å si noe viktig om såkalte vanlige yrker.

Det vi kan kalle «yrkeskall» er ikke nødvendigvis spesifikt i den forstand at man kalles til å være rørlegger, lærer eller sykepleier. Yrkeskallet sier derimot noe om hvordan vi skal utføre vårt arbeid.

Vi kalles til å se arbeidet i lys av vårt forhold til Gud. Det skal utføres ærlig, i samsvar med det som forventes, så sant dette ikke fører til konflikt med Guds bud. Kristen kallsetikk innebærer ellers at arbeidet betraktes som tjeneste for våre medmennesker. Jeg vil utdype dette i det følgende.

Vi er ikke alltid i stand til å oppleve arbeidet meningsfullt. Det kan være tungt, rutinemessig eller trivielt. Enkelte yrker er nok mer meningsfulle enn andre. Likevel finnes knapt et eneste yrke som ikke fører med seg følelse av tretthet eller kjedsommelighet.

I møte med slike realiteter kan kristen fundert tenkning om arbeid være til hjelp. Vi trenger en form for kristen kalls og arbeidsetikk som ikke bare forplikter, men også fører mening inn i arbeidet. Mening med arbeid må nemlig ofte føres inn utenfra. Spørsmålet er så hvordan det kan gjøres.

Som nevnt innbefatter kristent syn på arbeidet at jeg ser det jeg gjør som en tjeneste for medmennesker. Dette høres flott ut, men griper neppe så sterkt. Grunnen kan være at ordet medmenneske er temmelig diffust. Andre ord må derfor føres inn. Bibelen konkretiserer våre medmennesker. Den gjør oss særlig forpliktet til å arbeide for våre nærmeste, fremfor alt ektefelle og barn.

Bevisstheten om at man arbeider for å gi sine nærmeste livsopphold og hjem fører på særlig måte mening inn i et arbeid. Jeg tror ellers at nettopp det også gir hjelp til å se arbeidet i enda bredere perspektiv, som bidrag til det samfunnet man lever i.

Dette peker i retning av at arbeidsetikk, familieetikk og samfunnsetikk hører sammen. Kanskje trenger vi for tiden en fornyelse av kristen kalls- og arbeidsetikk?