Israels utgangspunkt for fredsforhandlinger
Det er tre avgjørende forhold som må ligge til grunn for enhver reell fredsprosess vedrørende Israel.
For det første er Israel en suveren og selvstendig nasjon med samme legitimitet som alle andre av verdens stater. Det innebærer en suveren rett til å selv å velge lokalisering av hovedstad.
Definisjonen på en hovedstad er entydig, det er der hvor statens ledelseselementer er lokalisert. Det betyr nasjonalforsamling, høyesterett og regjeringen. For Israels vedkommende er dette de facto i Jerusalem. Når nasjoner i verden unnlater å lokalisere sine ambassader i landets hovedstad, er det i seg selv en betydelig politisk provokasjon og en underkjennelse av denne statens suverenitet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
President Trump gjorde derfor helt rett da han unnlot å nedlegge veto mot en beslutning fattet i den amerikanske kongressen i 1995 om å erkjenne at Jerusalem er Israels hovedstad og lokalisere sin ambassade der den rettmessig hører hjemme.
Israels venner i Norge har i realiteten tre partier å velge mellom: KrF, Frp og PDK. Begge de to førstnevnte har i strid med sine løfter til velgerne argumentert mot å flytte den norske ambassaden til Jerusalem i kjølvannet av USA. Argumentet er at det er «ikke riktig tidspunkt». Dette er et argument som ikke holder mål, og viser den manglende viljen til prinsipiell tenkning.
At KrF taler med to tunger er ikke noe nytt. Det er normalen snarere enn unntaket, og de verdikonservative Israels-vennene må nå vise alvor med sin overbevisning. KrF nestor Kåre Kristiansen samlet inn 20 000 underskrifter, og daværende KrF leder Kjell Magne Bondevik skrev under med full dekning i mediene.
Dette var å kaste blår i øynene på velgerne, og KrF har flere tiår senere enda ikke funnet «den rette» anledningen til å flytte ambassaden. Frp, som har vært Israels venners nyere håp, måtte skuffet erkjenne at heller ikke dagens utgave av Frp vil gjennomføre det de sier.
Dette er det bare Partiet De Kristne som vil gjøre, fordi det er en rettferdig og riktig handling. Den er også fredsfremmende, da det vil sette grunnlaget for reelle fredsforhandlinger der det hører hjemme: Jerusalem kan ikke skilles fra Israel. Den senere tids utvikling har vist at USA har betydelig støtte og sympati for flyttingen av ambassaden, og stadig flere land følger etter. Det må Norge også gjøre.
For det andre må Norge nå trekke seg fra giverlandsgruppen og stanse pengeoverføringer som beviselig går til støtte, finansiering- og direkte terrorhandlinger. Norge kan simpelthen ikke være bekjent lenger av å gi penger til terror i Midtøsten.
For det tredje må jøders rett til å bo i Judea og Samaria slås fast. Leder av den Palestinske Selvstyremyndighet, Mahmoud Abbas, har til stadighet uttalt at ingen jøder skal bo i hans visjon av en palestinsk stat. Det kalles på godt norsk etnisk rensing.
Hans forgjenger Yasser Arafat holdt flere taler etter at han fikk fredsprisen hvor han slo fast sin kamp mot «okkupasjonen» og presiserte okkupasjonen av 1948. Det betyr på godt norsk Israels eksistens. Jøder er urbefolkning i området, og har samme rett som arabere til å leve i Palestina.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Der finnes ingen historiske holdepunkter for ideen om en nasjonal identitet kalt Palestina som har vært fritt for jøder, og det kan sannelig ikke være en fremtidsvisjon om man skal ha noen mulighet for fred i fremtiden.
