LIVET: Takken for livets gave kommer tydelig til uttrykk i alle de konfirmasjoner som også foregår i disse dager enten det feires en humanistisk konfirmasjon eller feires gudstjeneste i kirken, skriver biskop Ingeborg Midttømme. Illustrasjonsbilde: Fotolia.com

Samfunnets store oppdrag er å beskytte livet

tirsdag 16. mai 2017

Samfunn

Både i den kristne tro og i den humanistiske tradisjon er livet ukrenkelig og menneskeverdet står i fokus.

Mai er måneden for de mange taler. 1. maitaler og enda flere 17. maitaler. Utarbeidet og fremført av folk i alle aldre. Folk flest. Taler som setter ord på historiske realiteter, men også dype ønsker om hvordan fremtiden skal bli. Vår felles fremtid.

Alle disse talene viser verdigrunnlaget vårt. De illustrerer på en flott måte innholdet i Grunnlovens § 2:

«Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.»

Samfunnets store oppdrag er å beskytte livet.

Både i den kristne tro og i den humanistiske tradisjon er livet ukrenkelig og menneskeverdet står i fokus. Takken for livets gave kommer tydelig til uttrykk i alle de konfirmasjoner som også foregår i disse dager enten det feires en humanistisk konfirmasjon eller feires gudstjeneste i kirken.

Nordahl Griegs sterke tekst i sangen «Til ungdommen» har fått en sentral plass i de ulike feiringene også i vår tid. «Kanskje du spør i angst, udekket, åpen: hva skal jeg kjempe med hva er mitt våpen? Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd: troen på livet vårt, menneskets verd. For all vår fremtids skyld, søk det og dyrk det, dø om du må – men: øk det og styrk det!» I kirken lærer vi at Gud gir mennesket verd, og i kirkebønnen ber vi: «Hjelp oss å verne om menneskets verd fra livets begynnelse til livets slutt

Hvordan kan vi som i dag sitter med ansvar i ulike sammenhenger bidra til å verne om menneskeverdet på en måte som årets konfirmanter erfarer er både troverdig og forpliktende? Vårt menneskeverd verken kan eller skal begrunnes i hvilken grad vi er nyttige for samfunnet eller til byrde.

Dette gjelder ikke minst i møte med sykdom, ulykke, smerte og død. Med vårt felles verdigrunnlag, må vi stå sammen om å vise at når spørsmålet om retten til en verdig død fra tid til annen settes fram som en menneskerettighet, handler det dypest sett om usikkerhet og angst for når kontrollen over eget liv svekkes. Det handler om retten til et verdig liv.

Et liv hvor den psykiske og åndelige smerten så vel som den fysiske, tas på alvor. Et liv hvor ingen som ikke virkelig ønsker å være alene med livets store spørsmål slipper å være alene. Et liv som blir sett, respektert og verdsatt fra livets begynnelse til livets slutt.