Avisen Dagen, Rights.no, Storhaug & Co - nå må dere besinne dere

Nå handler det om den muslimske jenta Faten, som henges ut i samfunnets gapestokk som symbol på folkets frykt for hijab.

Jeg undrer meg om folk virkelig har så lite å gjøre at de må finne på ting å hisse seg opp over.

Nå handler det om den muslimske jenta Faten, som henges ut i samfunnets gapestokk som symbol på folkets frykt for hijab.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også:

Dagen, rights.no, Storhaug og Co. hevder at hijab er et religiøst plagg, på nivå med korset som en blond, etnisk norsk nyhetsanker bar rundt halsen under en nyhetssending. NRK har uttalt at de ønsker nøytralitet fra sine nyhetsankere. Altså vil heller ingen hijab tillates brukt i av en nyhetsoppleser. Den gangen hørte man aldri noe opprop fra muslimer om at det da også skulle være på sin plass å tillate ”hijab” på samme nivå i samfunnet. Men nå hører vi at når NRK kan tillate en muslimsk kvinne å bære hijab i et TV-program som skal vise muslimers verdier i forhold til valget, så er det forskjellsbehandling.

Hijab er ikke noe religiøst plagg som symboliserer islam, på nivå med korset som er et tydelig og universelt symbol på kristendom. Det er et kulturelt betinget plagg. Hijab (eller slør som dekker kvinnens hår) har vært brukt i mange tusen år, i mange kulturer.

Det var helt vanlig at selv de første jødiske og kristne kvinnene brukte dette (tildekket hode). Apostelen Paulus oppfordret til å fortsette å bruke det etter at de var kommet til kristen tro fra jødedom.

Helt frem til sent på 80-tallet gikk mange ”gudfryktige” norske kvinner i pinsemenigheter med skaut/hatt, for å dekke til hodet! Da jeg som ny kristen på 70-tallet stilte med skaut, kom en menighetsleder til meg etter gudstjenesten og fortalte hvordan det var flere av ”brødrene” som syntes det var så hyggelig at jeg som ny kristen kledde meg så ”gudfryktig”.

Da begynte det å klø litt ukomfortabelt under huden på meg, men forlot likevel ikke ”tildekket hode-kulturen” før pinsevennenes avis Korsets Seier en dag i 1983 frontet en artikkel skrevet av en sentral person i kirkesamfunnet, med tittelen ”Nå måtte evangelistsøstrene være forbilder på hellighet”, der artikkelen handlet om tildekket hode! (Avisen ”Korsets Seier” frontet altså tildekket hode!)

Da kastet jeg hatten.

Da Hege Storhaugs løgner nylig ble avslørt om praksisen rundt og bakgrunnen for muslimenes Eid-feiring, skrev redaktør Vebjørn Selbekk at de som våget å uttale seg og hevde sannheten, fortjente ros for å uttale seg ”mot overmakten” (altså Storhaug og hennes likesinnede).

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Nei, det er alltid det frie ord og den frie tanken som er overmakten, ikke særgrupper som roper høyest og i de mest fryktfremkallende og ekstreme vendinger.

Dessuten er den overmakta (Keiseren?) avkledd og naken!

Nå må vi sannelig besinne oss, ellers vil den norske folkesjela snart trekke sitt siste pust av anstendighet.

”God”, sa Gro. ”Raus” sa Jens. Mye har skjedd siden den gangen.

Britt Margrethe Kvaran Elli, forfatter av boken ”Trussel eller mulighet? Et bidrag i kampen mot islamfrykt.”

Les også:

– Den Krekar jeg møtte, fremsto som et svært elskverdig menneske