Når liberalismen blir totalitær

En kristen skole må kunne reises og drives på kristen grunn.

Nylig har vi vært vitne til at sentrale liberale politikere vil sette stramme grenser for en kristen skoles mulighet til å ansette personer som forplikter seg på skolens kristne verdigrunnlag og målsetting. Det er viktig å være klar over at liberalismen bærer i seg en kime til totalitær tenkning. Filosofen Hans Skjervheim satte søkelyset på dette i sitt essay «Det liberale dilemma» (1968)

Der de liberale prinsippene blir satt absolutt, forvandler det hele seg til absolutt illiberalitet. Det problematiske med liberalismen er at den kan oppfatte seg som et overstandpunkt i forhold til alle andre konkurrerende ideologier. De liberale mener at de selv har rett, og at problemene oppstår fordi noen ikke anerkjenner dette. De gjør krav på å forvalte spillereglene som alle andre skal innrette seg etter.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Den postmoderne tenkningen har gjort individuell frihet til det høyeste ideal. Det som før var sannheter og normer, blir nå betraktet som midlertidige konstruksjoner. Frihet innebærer frigjøring fra vaner, forestillinger og normer som binder individer til noe utenfor seg selv. I dag ser vi hvordan denne ideologien har fått bred tilslutning ved bruk av positive begreper og forestillinger som ingen våger å sette spørsmålstegn ved. Ord som likestilling, åpenhet og toleranse kan fungere som maktspråk, dersom kritikere av språkbruken uten videre blir ansett som intolerante, moralister eller fundamentalister. Alle religioner og livssyn skal presenteres på en likestilt måte. Alle samlivsformer skal anses som likeverdige. Denne postmoderne liberalismen er innebygd i den offentlige skolens læreplaner. Slik oppdras barn og unge i et overordnet relativistisk livssyn.

Nå står det i Menneskerettsloven: «Konvensjonspartnerne forplikter seg til å respektere foreldres og, når det er aktuelt, vergers frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter, forutsatt at skolene oppfyller eventuelle minstekrav til undervisningen fastsatt eller godkjent av staten, og til å sikre sine barn en religiøs og moralsk undervisning i samsvar med deres egen overbevisning.»

Til grunn for opprettelsen av frie kristne skoler i Norge ligger internasjonale avtaler som skal sikre åndsfrihet, religionsfrihet og foreldrerett. En kristen skole må kunne reises og drives på kristen grunn. Ingen målsetting, styreordning eller læreplan kan skape en kristen skole dersom skolen ikke har et personale som identifiserer seg med målsettingen og går inn for å realisere den i skolens praktiske hverdag. Ofte er det tjenlig å klargjøre tilsattes rettigheter og plikter i en utvidet arbeidsavtale (verdidokument) som undertegnes ved tilsetting. Det dreier seg om en kallsoppgave der det er ønskelig at personale opptrer som forbilder. Selv om samfunnet ellers er liberalt i sitt syn på ulike samlivsformer, må en kristen skole kunne forvente at personalet lever i samsvar med det sjette bud.

I boka «Tusenfryd. Skolefrihet og menneskeretter», utgitt av Kristne Friskolers Forbund (2003), intervjuet jeg Lars Gule, som den gangen var generalsekretær i Human-Etisk Forbund. Han uttalte seg generelt om tilsettingsfrihet i livssynsbaserte virksomheter. Og jeg siterer:

«Religiøse samfunn og livssynssamfunn skal ha utstrakt frihet i et demokrati. De må få mulighet til å virke i samsvar med sin egenart. Skal dette skje, er det helt nødvendig at de får tilsette mennesker som selv er engasjert av og forpliktet på disse virksomhetenes tros- eller livssynsgrunnlag. I det offentlige liv ønsker vi et fritt arbeidsmarked, der alle kan søke, og få stillinger med grunnlag i relativt objektive kriterier som utdanning, praksis og personlige kvalifikasjoner. Også innen det private næringsliv er det rimelig at det ikke skjer noen diskriminering på usaklig grunnlag. Men ingen kan gjøre krav på en bestemt stilling innenfor livssynsbasert virksomhet. Her må det være tillatt å forskjellsbehandle, nettopp for at tro og livssyn ikke skal bli diskriminert. Og det må være virksomhetene selv som setter opp hvilke krav av livssynsmessig karakter som de vil stille til de ulike stillingene.»

I samme intervju uttaler Gule:

«I et kirkesamfunn vil man kanskje stille ulike krav til en prest og en organist eller kirketjener. Jeg synes vel heller ikke det er urimelig at man ved en kristen internatskole der hele personalet arbeider tett sammen med elevene hele døgnet, ønsker at alle ansatte er kristne. Andre kristne skoler vil si at det i en del stillinger er nok å kreve lojalitet.»

Når det gjelder sin egen organisasjon Human-Etisk Forbund er hans holdning klar:

«Jeg ønsker at alle tilsatte er medlem av Human-Etisk Forbund, enten det er generalsekretær, saksbehandler, vaktmester eller andre fast ansatte. Vi er alle med i et arbeidsfellesskap, der vi ikke ønsker A- og B-deltakere.»

Artikkelen fortsetter under annonsen.

For min del synes jeg Lars Gule her har gitt uttrykk for en ekte liberal holdning som er forbilledlig. Den viser respekt for at ulike livssyn skal få eksistere og virke i samsvar med sin egenart. Når politikere i dag står frem og truer kristne skoler med å frata dem statsstøtte fordi de vil ha ansatte som er forpliktet på skolens kristne verdigrunnlag, er dette uttrykk for en illiberal holdning av totalitær karakter.