Etter Dommedag går vi inn i Evigheten – en tilværelse vi ikke begriper eller kan sette ord på. Vi mangler simpelthen termer for tidløshet. Bare Gud eier udødelighet, skriver Jostein Sandsmark. Illustrasjonsfoto: Yayimages.com

Biskop Jørgensen og livets to utganger

Author picture

onsdag 12. oktober 2016

Samfunn

Biskop emeritus Tor B. Jørgensen har vært muret inne av sitt presteløfte og sin ordinasjon, bekjennelsesskriftene – som sier at de fortapte skal pines i all evighet.

* DagensDebatt.no: Her kan du følge - og gjerne delta i - debatten om frelse / fortapelse

-----

Dette kolliderer med hans syn på Gud som en kjærlig Far for sin skapning.

Augustana er menneskeord, men ingen har villet påføre seg kjetterstempelet ved å påpeke at dette ikke kan være en bibelsk sannhet, på samme måte som Den katolske kirke lever med en rekke ubibelske tradisjoner.

Det er innlysende at de usalige sjeler ikke kan pines i en u-endelighet, all den stund tiden – «er ikke mer».

Etter Dommedag går vi inn i Evigheten – en tilværelse vi ikke begriper eller kan sette ord på. Vi mangler simpelthen termer for tidløshet. Bare Gud eier udødelighet.

De som har respondert på hans kjærlighet med takk og tilslutning blir ikledd udødelighet og tatt inn i det nye ukjente der det hele «tiden» heter: «Nå» - det som Guds navn beskriver: Han som Er.

Biskop emeritus Tor B. Jørgensen våget ikke å bryte ut av Augustana-forståelsen og bli kjetter, men gjør et velment forsøk på å tilpasse en utgang på livet som samsvarer med hans syn på Gud som en kjærlig far.

Så han lager sin egen utgang ved å si: «Alle blir frelst til slutt.»

Hverken det trendy gudsbildet eller utgangen er bibelsk fundert.

Det sanne er mer i samsvar med det adventistene hevder: Tiden er opphørt og alt som var i den: Djevelen, Døden og alle som Satan greide å forføre er kastet i Ildsjøen og slettet for tid og evighet – «formatert» – som det nye begrepet fra dataverdenen kalles – (men ingen i Dnk våger å mene det samme som adventistene!)

Den som er død er ute av tilværelsen – det å leve, eksistere. Bare de frelste blir av Gud ikledt u-dødelighet, og blir ført inn i Paradiset.
«Oh when the saints go marching in…!»

Kan det være noe annet enn en djevelsk påført blindhet som gjør at det å gå fortapt, – gå glipp av den utrolige saligheten, utvirker at en sier: pytt, pytt?

Her er det Pascal uttrykker sin forferdelse over at mennesker kan være så likegyldig med sin evige skjebne! Til sammenligning:

Helsevesenet bruker enorme ressurser på å forlenge menneskers liv – selv om det kan være både usselt og trist – men tværer det ut til å vare noen timer, dager eller år lenger. Anders B. Breivik, som tok 77 uskyldige liv – ble ikke dømt til døden.

Det var for rått og inhumant å berøve ham livet. Men her er det snakk om et tilbud på et evig liv, i en dimensjon og kvalitet som vi ikke kan fatte – som tilbys gratis av vår kjærlige Far i himmelen!

Og vi er så forblindet at vi ikke ser «straffen» i det å gå glipp av dette uendelige godet: Å bli utestengt fra livet sammen med vårt ufattelige opphav?

En lang rekke bibelsteder bekrefter dette: Fortapelsen, å miste livet, bli slettet, formatert, er den verste straff.

Allerede i Jobs Bok, den eldste av Bibelens ­bøker, sies det om de gudløse: «går for all tid til grunne» – «finnes ikke mer».

De døde kjenner ingen ting, har ikke bevissthet. Alt det jordiske, denne­sidige blir borte i Den ­Annen Død.

Les også:

Alle vil til himlen, men ingen vil dø  

Sjaastads trøst

Gode nyheter, helvete er avlyst

Troskap mot frelsesbudskapet

Hysj, hysj om to utgangar av livet

Om å forkynne gledesbudskapet

Gi meg et fast punkt

En farlig fornektelse

Kjære prester

Avlyser livets to utganger