Evolusjon = mikroevolusjon
Det undrer meg at Thorvaldsen aksepterer kontrollgenenes påvirkning på evolusjonen av slangene, og samtidig ikke synes å vite at endringer i de samme typer gener er standardmodellen for makroevolusjonære endringer.
Jeg leser svaret til meg fra Steinar Thorvaldseni forrige uke til at vi er enige om at prosessene som førte fra øgler til slanger kan forklares med enkle mutasjoner. Thorvaldsen beskriver dette som mikroevolusjon, et begrep som i evolusjonsteori brukes for evolusjonære endringer innen en art.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Disse små mutasjonene har dog, etterfulgt av andre små mutasjoner, ført til 3000 nålevende slangearter, ifølge Wikipedia. Biologene kaller dette makroevolusjon, men prosessene er mikroevolusjonære.
Jeg har tidligere i sommer skrevet at evolusjonsbiologene ikke regner med annet enn mikroevolusjonære prosesser. Det vi kaller makroevolusjon kommer av akkumulering over tid av mutasjoner som har gjort at avkom er litt forskjellige fra foreldrene, men ikke mer enn at det fikk den yngelpleien avkom trenger (om det tilhører en art som trenger yngelpleie) og at det ble en attraktiv reproduksjonspartner for et individ av samme art senere i livet. Så er altså Steinar Thorvaldsen og jeg enige om at det var slik slangene ble til.
Så det viktigste i evolusjonen av den makroevolusjonære gruppen «slanger» er en eller noen få mutasjoner i noen kontrollgener. Det er også slike enkeltmutasjoner i kontrollgener som er hovedårsaken til at det finnes hundretusener av billearter. Ikke bare det, eksistensen av kontrollgener og muligheter for mutasjoner i dem, er også hovedforklaringen på den store variasjonen i hele dyreriket.
Det er godt at Thorvaldsen erkjenner at slike mutasjoner finner sted, og så kan jeg leve godt med at han bagatelliserer dem som uinteressante. Jeg tror ikke mange bioinformatikere er enig med han i dette. Jeg kjenner en del av dem, jeg er styreleder for bioinformatikksenteret ved UiB (Computational Biology Unit).
Det undrer meg derfor at Thorvaldsen aksepterer kontrollgenenes påvirkning på evolusjonen av slangene, og samtidig ikke synes å vite at endringer i de samme typer gener er standardmodellen for makroevolusjonære endringer (i betydning endringer som gir muligheter for anatomiske og fysiologiske endringer mellom arter).
Disse endringene skjer hovedsakelig gjennom at enkeltmutasjoner i kontrollregioner av genene slår dem av eller endrer hvordan genenes avleses og brukes.
Like mye undrer det meg at Thorvaldsen synes å tro at informasjonsbegrepet er nytt for biologien og har kommet som en erkjennelse fra ID- og kreasjonistmiljøer. Jeg vil tro at alle innføringsbøker til bruk på videregående skoler og universiteter i hele verden omtaler DNA og RNA som informasjonsbærende molekyler. Jakten på hva som var det informasjonsbærende i cellene begynte for fullt i 1903.
Oswald Avery påviste på 1940-tallet at svaret var DNA mens Francis Crick, Rosalind Franklin og James Watson noen år senere gjorde de eksperimentene som påviste hvordan DNA-molekylet bærer informasjonen. At russiske forskere forbinder evolusjon med «informatsiya» er altså ikke spesielt oppsiktsvekkende, for det gjør vi alle sammen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men hvorfor liker du ikke å bli kalt kreasjonist? Jeg er enig i at det er store retoriske forskjeller mellom kreasjonismen for 20 år siden og ID i dag, men det er de samme menneskene, og det er den samme bakenforliggende motivasjonen: å få vitenskapen til å passe med en fortolkning av Bibelen (eller en annen hellig bok).
Det er en meget spesiell variant av skapertro som tvinger dette frem. Jeg synes ikke det er veldig kristelig å benekte eller kamuflere dette.
