En skare som ingen kan telle
Fortapelsens gåte må vi overlate til Vårherre. Men Paradisets port er vidåpen.
Utgangspunktet for mine tanker i Dagen 21. november var Terje Karlsens bastante påstand i samme avis 9.11: De fleste vil gå fortapt.Den 1.12 prøver Karlsen å belegge sin mening om dette med en rekke skriftsteder, men de gjelder jo jødefolket! OgIsrael var et gjenstridig folk. Til slutt skal de alle bli frelst på en dag. Det skal skje når hedningenes fylde er kommet inn, et uttrykk som betegner mange. (Rom. 11.25)
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Himlenes rike er lik en not som kastes i havet og fanger fisk av alle slag. Når den er full, dras den opp. (Mat 13,47–48) Dette er folkehavet, og nok et bilde på at det ikke blir få, selv om «de dårlige» blir kastet. Ingen opplever at de fleste fiskene er dårlige når de drar garnet! Det er vel dette som griper Brorson når han inspirert skriver: «Den store, hvite flokk å se som tusen berge full av sne…» Lignelsene om sennepsfrøet og surdeigen peker i samme retning. Guds rike vokser til noe stort, og det er omseggripende.
LES:Biskop Jørgensen og livets to utganger
Jeg er enig medJostein Sandsmark i at dette med fortapelsens gåte må vi overlate til Vårherre. (Dagen 6.12) Men Paradisets port er vidåpen. Den dreide 180 grader da Jesus ropte: «Det er fullbrakt!» Det er «verdens forførelse» og vårt ego som gjør porten trang. Så vet vi at de som ikke har hørt evangeliet, skal dømmes etter en annen standard enn de som har hørt. Og de er mange. Svært mange, vil jeg tro. Der det ikke er noen lov, er det heller ingen lovbrudd! (Rom 4,15) Amazing grace!
