AVHENGIG: Vi er avhengig av tilgang til vann til enhver tid. Derfor skal det være reserveløsninger som kan tas i bruk dersom alvorlig svikt skulle oppstå som følge av rørbrudd, tørke, flom og ras.  Foto: Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

En ekstra innsats for drikkevannet

fredag 27. juli 2018

Samfunn

Vi tar for gitt at vannet i springen er rent og trygt. For de fleste er det situasjonen. Over 90 prosent får vann fra vannverk som leverer trygt drikkevann.

Mattilsynet har ansvaret for å føre tilsyn med hele verdikjeden fra jord og fjord til bord. Siden det ikke er mulig å være tilstede over alt hele tiden, må vi bruke ressursene klokt. Vi må veilede godt, og føre tilsyn der risikoen for utrygg mat og dårlig dyrevelferd er størst og konsekvensene av regelbrudd er alvorligst. To områder peker seg ut i 2018 –drikkevannsforsyningen og fiskeoppdrett.

Nesten alle i Norge får i dag trygt drikkevann, men gammelt og lekk ledningsnett kan føre til at vi ikke kan drikke det. Er samfunnet villig til å ta de nødvendige investeringene? For mange oppdrettslaks blir syke, skadet eller dør i løpet av produksjonssyklusen. Det kan ikke fortsette. Drikkevann og oppdrettsfisk er derfor de to områdene vi er nødt til å prioritere i år, og fremover.

Norge er i en unik situasjon. Få blir syke av maten og drikkevannet. Dyre- og plantehelsen er meget god. Dette gir en trygghet i hverdagen som er ubetalelig. Selv om Mattilsynet avdekker forhold det må tas tak i, er det sjelden alvorlige trusler som rokker ved den unike situasjonen.

Men alt er ikke rosenrødt. Dyrevelferden er i det store og hele bra. Likevel finner vi forhold som ikke er akseptable - slik som i slaktegrisbesetningene i Rogaland og i deler av oppdrettsnæringen. Økt matimport og reiseaktivitet øker faren for matsvindel og nye plante- og dyresykdommer.

Maten vår er i dag satt sammen av råvarer fra hele verden. Disse råvarene er produsert under helt andre forhold enn i Norge. Det gir større smittepress. Samtidig ser vi at organiserte kriminelle miljøer tjener store penger på matsvindel, fordi risikoen for å bli tatt og straffen er lavere enn dersom de selger våpen eller narkotika.

Drikkevannet er basis for helsen vår og vårt viktigste næringsmiddel. Derfor skal alle få trygt drikkevann i tilstrekkelige mengder. Vi tar for gitt at vannet i springen er rent og trygt. For de fleste er det situasjonen. Over 90 prosent får vann fra vannverk som leverer trygt drikkevann.

Under bakken er derimot forholdene mange steder alarmerende med gamle vannrør som lekker. Én av tre liter vann går til spille før det når forbrukerne. Forsvinner trykket i rørene, kan forurensing trekke inn og gjøre at vi ikke kan drikke vannet.

Mange kommuner har gjort og gjør mye for å bedre situasjonen. Det er likevel ikke nok for å stanse forfallet. Det er kostbart og tar lang tid å sette ledningsnettet i akseptabel tilstand. Totalkostnadene er anslått til rundt 110 milliarder kroner.

Vi er avhengig av tilgang til vann til enhver tid. Derfor skal det være reserveløsninger som kan tas i bruk dersom alvorlig svikt skulle oppstå som følge av rørbrudd, tørke, flom og ras. Mattilsynets kartlegging viser at mange vannverk kun har tilgang til reservevannforsyning for en kortere periode, og at de i denne perioden ikke kan forsyne alle.

Vi er opptatt av ledningsnettet i vår kontroll med vannverkene. Vi har pålagt mange vannverk å gjøre utbedringer. Samtidig følger vi også opp forpliktelsen de har om å levere tilstrekkelige mengder vann til enhver tid. Ansvaret for å sikre trygt drikkevann i tilstrekkelige mengder ligger hos kommuner og vannverkseierne. De sitter med ansvaret og nøkkelen og må prioritere drikkevannet i planene og investeringene sine.

Vår klare oppfordring til kommunene og politikerne er at de må prioritere dette i årene som kommer. Hvis ikke vil vi stå ovenfor en situasjon hvor vi ikke lenger kan garantere at vannet i springen kommer når du skrur på krana, og det som eventuelt kommer er av så lav kvalitet at du kan bli syk.

Oppdrett av laks og ørret er Norges største husdyrproduksjon og en av landets aller viktigste næringer. De siste årene har oppdrettsnæringen fått voksesmerter. Smittsomme sykdommer og behandling mot lakselus gir oppdrettslaksen helse- og velferdsproblemer. Dette begrenser den muligheten for vekst som Stortinget ønsker.

På grunn av stort forbruk av lakselus midler gjennom lengre tid har lakselusen blitt resistent mot de fleste legemidlene. Nye mekaniske metoder for behandling av lakselus er derfor utviklet og tatt i bruk, og medisinbruken har gått radikalt ned. Dette er bra. Gjennom bruk av slike metoder og flere forebyggende tiltak har næringen fått bedre kontroll med lakselusnivået.

Men som et resultat av dette har fiskevelferden blitt dårligere. Bruken av de nye mekaniske metodene for avlusing har ført til velferdsproblemer og økt dødelighet. Selv om mange oppdrettere gjør en skikkelig innsats og driver veldig godt er situasjonen bekymringsfull.

1 av 5 oppdrettsfisk forsvinner under produksjonen pga. rømming, utkast, sykdom og skader. De siste årene har dødeligheten de første månedene i sjø blitt redusert, men samtidig har sykdom og behandling mot lakselus ført til at flere voksne laks dør.

Utfordringene i oppdrettsnæringen er komplekse og utfordrende. Trafikklysordningen skal brukes aktivt for å oppnå en bærekraftig vekst. Å forebygge spredning av lus og sykdom og bedre velferden gjennom å redusere håndtering blir viktigere enn noen gang.

Vi tror at samarbeid om forebyggende tiltak oppdretterne imellom er nøkkelen til å løse problemene.

Gjennom våre virkemidler skal vi bidra til at næringen samordner driften, koordinerer brakklegging av områder og reduserer flyttingen av fisk. Det vil både næringen, laksen og miljøet tjene på.

Å sørge for fortsatt trygg mat og at dyrene har det godt avhenger av innsatsen til næringsaktørene, dyreeierne og oss.

Mattilsynet skal ikke være et hinder for helt nødvendig utvikling. Viktigst for oss vil alltid likevel være trygg mat, trygt drikkevann og god dyrehelse og -velferd. Disse verdiene er ferskvare, og må passes på hver eneste dag hele året. For vi har en meget god status i Norge, og den har vi et felles ansvar for å bevare som et stort samfunnsgode også i fremtiden.