NØD: Jeg kaller dere som vil stå på en hel bibel og som bekjenner dere til Jesus Kristus som Herre og frelser i deres liv, til å synliggjøre den dype nøden i Den norske kirke med et dramatisk og omfattende «exodus». Spesielt utfordrer jeg dere bedehusfolk. Dere har lenge snakket om å melde dere ut, fordi dere har mistet troen på kirkens lederskap, skriver Jan Rettedal. Bildet er fra Misjonssambandets generalforsamling i fjor.  Foto: Birgit Opheim

Meld deg ut av Den norske kirke

fredag 2. september 2016

Samfunn

Det er ikke farlig å melde seg ut av kirken. Mange av oss har gjort det allerede. Og er lettet og takknemlige for at vi gjorde det. Og flere og flere følger nå på. Kirken 
i Norge er nemlig ikke identisk med Den norske kirke.

Uten at jeg har noe mandat eller noen myndighet til det, vil jeg komme med dette enkle oppropet: Meld deg ut av Den norske kirke. Nå. Nå i høst. Gå i bresjen, dere flotte prester, kateketer, diakoner, kantorer, menighetsarbeidere og alle dere andre som til nå har hatt deres hjem i kirken og som har gjort en strålende innsats der, men som er bekymret og dypt uenig i den nye vigselsordningen for samkjønnede par som er vedtatt på Kirkemøtet.

Vent ikke til den horrible teologiske u-svingen som finner sted på nyåret og som allerede er under praktisk og liturgisk utarbeidelse. Gjør det nå.

Enten via nettet – som mange har begynt å gjøre – eller helst ved å stille på kirkekontoret, slik at du som ikke jobber der til vanlig får tatt en ordentlig avskjed. Dere andre som har deres daglige arbeidsplass der, får et mer direkte og tøffere oppbrudd. Men du mister bare jobben, ikke kallet; det er dramatisk, men ikke dødelig. Dette klarer du. Det er andre ting som det er mye alvorligere å miste.

Det er ikke farlig å melde seg ut av kirken. Mange av oss har gjort det allerede. Og er lettet og takknemlige for at vi gjorde det. Og flere og flere følger nå på. Kirken i Norge er nemlig ikke identisk med Den norske kirke. Kirken er noe helt annet og noe mye større! Jeg meldte meg selv ut på midten av 80-tallet, og har aldri angret eller sett meg tilbake. Det hadde vært et godt sted å være og en god plass å tjene, men tiden for oppbrudd kom. Jeg måtte avslutte den jobben jeg hadde, men da åpnet det seg nye dører i en helt ny sammenheng.

Gud er vår omsorgsfulle Far. På den tiden, tidlig på 80-tallet, var det den grelle forskjellsbehandlingen av den kjempende og bibeltro Børre Knudsen oppe i Balsfjord i forhold til den frittalende liberalteologen Helge Hognestad i Høvik utenfor Oslo som fant sted i statlige og kirkelige organer som ble tungen på vektskålen. Det var avklarende og alvorlig. Dette er mye alvorligere.

Jeg er ikke ute etter å fiske noen opp i Frikirkedammen – selv om vi alltid setter pris på å få nye medlemmer, heller ikke i DELK eller Kristkirken sine fiskedammer, som er de andre evangelisk-lutherske frimenighetsalternativene i landet. Og akkurat nå er jeg heller ikke så opptatt av å få fortgang på trossamfunnsprosessene i Indremisjonsforbundet (ImF) og Misjonssambandet (NLM). Det får ta sin tid. Og det er ikke mitt bord.

Jeg er heller ikke talsmann for ulike valgmenighetsordninger. Jeg er kun opptatt av én ting: at du tar mot til deg og melder deg ut av Den norske kirke snarest. Det gjør ingen ting om du ikke står i noe trossamfunn for en periode, en slik nøytral posisjon er verken farlig er dramatisk. Heller ikke om du skulle trenge kirkelige tjenester.

Jeg kaller dere som vil stå på en hel bibel og som bekjenner dere til Jesus Kristus som Herre og frelser i deres liv, til å synliggjøre den dype nøden i Den norske kirke med et dramatisk og omfattende «exodus». Spesielt utfordrer jeg dere bedehusfolk. Dere har lenge snakket om å melde dere ut, fordi dere har mistet troen på kirkens lederskap. Tiden er, som flere av dere ser – og sier – overmoden for et oppbrudd. Men jeg utfordrer også dere som utgjør den evangeliske kjernetroppen i menighetene. At snart 25.000 medlemmer har meldt seg ut dette året er for ingen ting å regne; det er bare som krusninger på overflaten. Det merkes knapt, og kirkens ledere kan slappe av. De snakker om den berømte stormen i vannglasset.

Nei, det trengs et ras på over hundre tusen utmeldelser i løpet av året før alvoret slår inn blant kirketoppene. Minst. For målet må jo være at kirkeledelsen og andre ansvarlige ser alvoret, går i seg selv og reverserer dette hårreisende vedtaket og igjen kan begynne å legge til rette for og invitere inn de som holder fast på Guds ord og som tror på bibelens Jesus som er full av nåde og sannhet, en frelser som er grenseløst tilgivende overfor angrende syndere, men som er kompromissløs i møte med synden.

Vi som nå står utenfor Den norske kirke, men som tidligere hadde det godt der, ønsker – og ber om – en sterk, ny evangelisk giv i dette store kirkesamfunnet, men kanskje det ikke er mulig uten omvendelse.

Vi som står rundt dere i disse dager ber om mye visdom for den enkelte og stor frimodighet! Kanskje noen også trenger noe av Daniels vågemot og Ruts oppbruddstyrke i denne tid...

Les også: