David Forsberg og nettstedet vekkelsen.no har tidligere profilert den verdensberømte og omstridte helbredelsespredikanten Willian Branham på bussreklame. Arkivfoto: Dagen

William Branhams liv og lære

Author picture

mandag 4. desember 2017

Dette innlegget er en respons på "Fra William Branham og Enoks bok til forførelse av menigheter"

Samfunn

Kritisk sans forsvinner gjerne ut vinduet når fordommene er sterke nok.

Som del av et team som samarbeider tett med William Branhams sønn, Joseph Branham, om å oversette og distribuere Branhams taler gratis til det norske folk, kjenner vi oss ikke igjen i det bildet Hauger forsøker å karikere av en mann kjent for sin ydmyke og Kristuslike karakter. Vi vil derfor gi et lite bakteppe av hans liv, før vi imøtegår de uriktige påstandene i Mai-Liss Haugers innlegg.

Den dagen William Branham ble født, 6. april 1909, var familie og besøkende vitne til et lys som kom inn og ble værende over barnet. Lyset ble også sett av tusener på elvebredden av Ohio-elven, da han døpte der i 1933. I Houston, Texas i 1950, ble lyset vitenskapelig dokumentert av en fotograf som var en kritiker av Branham. Negativet ble undersøkt av George J. Lacy, som jobbet for FBI med å undersøke omdiskuterte dokumenter, og erklært autentisk (ekte).

Bibelen forteller oss at Israel ble ledet ut av Egypt av et lys eller en "ildstøtte" (2. Mos 13,21). Da Ånden falt på Pinsedagen, ble det sett tunger av ild over hodene på disiplene (Apg. 2,3). Da Paulus møtte Gud på veien til Damaskus, så han et kraftig lys (Apg. 9,3). Det fortelles også om lys rundt hodet til flere Gudsmenn i kirkehistorien, bl.a. Columba av Iona. Og da Pinsebevegelsen ble født i Azusa Street i 1906, hendte det flere ganger at brannvesenet ble tilkalt fordi de så flammer over bygget.

Branham så visjoner fra han var en liten gutt, og det overnaturlige var en naturlig del av livet hans, som kom til uttrykk gjennom tegn, under og helbredelser. Etter å ha søkt Gud lenge om et svar på hvorfor dette hendte med ham, fikk han i 1946, etter å ha lest Bibelen og vært i bønn ute i villmarka, besøk av en engel, som blant annet sa: "Hvis du får folk til å tro deg og du er oppriktig når du ber, skal ingen ting stå imot dine bønner, ikke en gang kreft." Branham ble kalt ut i tjenesten dette året, som ble starten på det man kaller helbredelsesvekkelsen i USA, som også kom til Norge i 1950, da Branham besøkte Filadelfia i Oslo.

En av de mest spesielle gavene Branham hadde, og som er dokumentert gjennom vitnesbyrd og mange hundre lydopptak, er skjelningsgaven, som vi også bl.a. finner i Apg. 5,3 og Johannes 1,48. Den Hellige Ånd viste Branham hva som feilte de som sto i bønnekøen, hva de het, adressen deres, ting fra livet deres osv. Da forsamlingen så at Jesus Kristus er den samme i dag (Hebr. 13,8) som Han var i Bibelens dager, trengte han ofte ikke kalle opp flere, for folk fikk tro for helbredelse og ble helbredet uten å bli bedt for. (Mange detaljer er utelatt, men det kan man lese mer om her: http://themessage.com/no/messenger)

Livet William Branham levde var et budskap i seg selv. Og når man ser en mann som er omgitt av de tegn og under Bibelen lovte de kristne skulle ha, og som attpåtil lever et så Kristus-likt liv, og som er så opptatt av å fremheve Guds Ord fremfor konfesjonelle læresetninger, så er det ikke rart at enkelte til og med trodde at han var Jesus Kristus – en vranglære han måtte ta kraftige oppgjør med gjennom hele sin tjeneste.

Etter å ha lest Haugers innlegg får vi et inntrykk av at hun ikke har hørt noe særlig av Branhams forkynnelse, som er offentlig tilgjengelig i form av 1 200 tilgjengelige lydopptak på Branham.org. I stedet har hun klippet og limt fra mer eller mindre troverdige kilder på nettet. Det er ikke annet å forvente at kritikere med sterke fordommer tar det de finner, riktig eller galt. Men det som overrasker oss mer er at personer som hevder å ha vært en del av bevegelsen klarer å påstå at Branham forkynte polygami. Det viser hvor lite de i utgangspunktet har fått med seg. For å sitere Branham: "Si ikke at jeg tror på polygami. Det gjør jeg ikke." (56-0129)

Hauger skriver innledningsvis at Branham "ikke kunne Guds ord noe særlig godt". Dette er en hersketeknikk som brukes når noen ikke er enig med deg. Branham var meget godt kjent i Skriften, og Den var hans Absolutt. Han var også godt kjent med Forfatteren, som bekreftet forkynnelsen hans med tegn og under, noe som skal følge de sanne kristne (Markus 16,17) og som er fraværende hos nominelle kristne.

Men hvor kjent er Hauger i Skriften? Hun kritiserer Branham for å bruke kilder utenfor Bibelen og sikter spesifikt til Enoks bok. Vet hun at Judas brev siterer Enoks bok (Judas 1,14)? Mange andre apokryfiske bøker siteres i Det nye testamente. Hvor fikk forresten Paulus det fra at Faraos trollmenn het Jannes og Jambres? (2. Tim 3,8). Og hvilken lov i Toraen henviser han til, når han sier at kvinner skal tie i menigheten? (1. Kor 14,34). Paulus brukte kilder utenfor Bibelen, og ble ikke avskrevet som en Guds profet av den grunn.

Hvor kjent er Hauger med Branhams lære, som hun så iherdig kritiserer? Sannheten er at hun ikke har direkte kjennskap til hva han lærer. For når hun gir seg i kast med å kritisere Branhams forkynnelse om 1. Mosebok 3,15 (slangens ætt), viser argumentasjonen hennes at hun ikke har satt seg inn i Branhams forkynnelse om dette temaet. Han forklarer det svært enkelt i denne talen: http://branham.org/en/messagestream/NOR=58-0928E

Hauger skriver: "Enoks bok beskriver at engler hadde sex med kvinner bl.a og derav oppstod det kjemper på jorden." Hadde hun satt seg inn i Branhams lære, hadde hun visst at han ikke sto for den tolkningen, som både Enoks bok og historikeren Josefus forfekter. Selv om Judas' sitering fra Enoks bok beviser at den inneholder sannheter, har den også i seg ubibelske elementer, som den førstnevnte, noe som forklarer hvorfor den ikke ble tatt med i den Bibelens kanon. Tenk selv: Dersom falne engler kunne skape menneskekropper, da ville Satan være lik Gud. Men Satan kan ikke skape, han kan bare forvrenge og misbruke det Gud har skapt.

Vi skal imidlertid gi Hauge rett i at Branham ikke trodde på et evig helvete. Bibelen skiller mellom helvete og ildsjøen, for i Åpenbaringen 20,14 står det at døden og helvete (dødsriket) ble kastet i ildsjøen, som er "den annen død". Hvis den første død er utslettelsen av kroppen, da er den andre død utslettelsen av sjelen. Det er da ingen ting igjen av den ugudelige. Gud er rettferdig, ikke ond – og å pine noen til evig tid er så uforenelig med Guds natur, at det er rystende at noen i det hele tatt kan tro noe slikt. Det strider ikke bare med Guds natur, men også mot enhver logikk. For om du skulle bestå i helvete i all evighet måtte du hatt evig liv, og bare de frelste har evig liv. Den ubibelske læren om et evig helvete gjør evig liv til et spørsmål om geografi.

Så til de andre punktene vi ba Hauger om å besvare. Vi vil kun adressere disse kort:

Punkt 1: Dominion-læren

Vår utfordring til Hauger var å vise hvor Branham forkynner den såkalte Kingdom Now-teologien (KN). Hun gir fremdeles ingen beviser på at dette, men bekrefter faktisk det motsatte. Vi har gått gjennom artikkelen hun henviser til, av Sandy Simpson. Her presenterer han en liste på 11 læremessige kjennetegn med Kingdom Now-teologien, og sammenligner dem med det han mener Bibelen lærer. Branham forkynte ingen av de 11 punktene – men har i de fleste tilfellene det standpunktet som Simpson mener er det bibelske.

Punkt 2: Serpent's Seed

Vår utfordring til Hauger var å vise hvor Branham sier at Eva hadde sex med djevelen. Heller ikke her gir hun svar. Årsaken er naturligvis fordi Branham aldri sier dette. Ja, Satan sto riktignok for forførelsen, men siden han ikke kan skape, trengte han noen han kunne fullføre sin plan gjennom, og det var slangen. Branham sier dette om slangen:

"[Han] var ikke et krypdyr, han var 'the missing link' mellom mennesker og dyr. Og han sto der som en-eller-eller gikk oppreist, og var det mest skarpsindige av alle dyr (ikke krypdyr) av dyrene på marken. Og da han ble forbannet, falt beina av han, og han krøp på sin buk."

Bibelen er en symbolsk bok, og spesielt begynnelsen (1. Mosebok) og slutten (Johannes Åpenbaring). Broder Branhams forkynnelse av det som hendte i Edens hage støttes av Johannes, som skriver at Kain "var av den onde" (1. Joh. 3,12). Ikke bare var han ond, men han var "av" den onde, og ikke "av" Adam, noe som også forklarer hvorfor han ikke er oppført i Adams ættetavle. Matteus 1,20 bruker samme talemåte ("av") for å forklare hvem som er Jesu Far.

Det var altså ikke det å spise et eple som fikk Adam og Eva til å dekke seg til nedentil og innse at de var nakne. Eva dekket seg der fallet skjedde, og hennes straff var smerter i barnefødsel. Branhams lære om slangens ætt er en av de mest logiske forklaringene om man studerer Bibelen uten konfesjonelle briller på, og gjør det enda mer klart hvorfor vi må bli født på ny, siden vår første fødsel er i en fallen natur. Til og med Jesus forkynte slangens ætt, når Han kaller fariseerne og de skriftlærde for "ormeyngel", det vil si "slangens barn" og sa at djevelen var deres far (Johannes 8,44).

Hva Haugers tolkning av slangens ætt er vet vi ikke. Hun har rett til å ha sin egen tolkning, men bør holde seg for god til å stemple Branham som kvinnehater, som er hvor hun begir seg ut på personangrepsgaleien. Hun bruker fri fantasi og løsrevne sitater for å "bevise" dette. Branham svarte på den kritikken i 1960 også: "Jeg hater ikke kvinner. Nei, så men, det gjør jeg ikke. Jeg-jeg liker mine søstre, men jeg liker ikke måten noen av disse moderne amerikanske kvinnene kler seg og oppfører seg på og røyker og drikker og holder på. Det er en vanære for nasjonen." Han var hard i sin kritikk mot både ugudelige menn og kvinner, men utviste i sitt personlige liv en kjærlighet og medmenneskelighet, endog mot sine argeste fiender, som påvirket en hel generasjon av dem som møtte ham. Kvinner som menn.

Hauger skriver: "Kristne som følger serpent seed læren og Enoks bok tror at aliens er resultater av de falne englene som hadde sex med kvinner og de tror også at det finnes agenter som er hybrider (falne engler) som går rundt blant oss som vanlige mennesker. Man kan jo bare tenke seg hvor paranoid enkelte kan bli dersom de begynner å tenke på denne måten om andre mennesker."

Hvor i all verden har Hauger dette fra? Dette er jo ren science fiction, og vi vet ikke om noen som tror på det hun her skriver. Hauger burde besøke ett av våre møter og treffe de hun skriver så mye om. 

Punkt 3: Er Gud allestedsnærværende?

Vi utfordret Hauger til å bevise ut fra Skriften at Gud er allestedsnærværende. Vi er enige i at Gud er allmektig. Vi er enige i at Han er allvitende. Men Han er ikke over alt – eller i alle – på én gang. Det mener vel ikke Hauger heller. 2. Korinterbrev 3,17 sier: "Men Herren er Ånden. Og der Herrens Ånd er, der er det frihet." Da er det også steder Herrens Ånd ikke er. Og der er det ikke frihet.

Punkt 4: Branhams salvelse

Profeten Elisa spurte Elia om å få hans ånd i dobbelt mål. Han ble møtt av profetdisiplene fra Jeriko, som sa: "Elias ånd hviler over Elisa". Da var Elia tatt bort av Herren. Etter at Elisa var død, skulle de begrave en død mann. Da de så at en bande nærmet seg, kastet de den døde mannen ned i graven til Elisa, og da han berørte Elisas ben, ble han levende igjen. Dette har ingen ting med åndemaning å gjøre, kun med det faktum å gjøre at Gud respekterer sine profeter og velsigner det som tilhører dem.

At Hauger kan si at William Branham ikke hadde Guds Ånd er skremmende, en mann hun aldri har truffet og hvis forkynnelse hun ikke kjenner. Hun peker på det hun mener er feil teologi, men viser at hun ikke vet hva teologien hans var. Kan vi forresten stole på at hennes teologi er den riktige? Guds Ånd manifesterer seg i form av kraft, medfølgende tegn og under og Åndens frukter. Broder Branham hadde dette i fullt monn.

Hauger skriver at Branham sier at erkeengelen Mikael var Jesus. Branham sier ikke det. Branham sa imidlertid at "Mikael var Kristus", da han beskrev kampen i himmelen mellom Lucifer og Mikael. Han forklarer det ikke nærmere, og dette er eneste gang han nevner temaet fra 1947 til 1965. Det er flere bibelforskere som har kommet frem til samme konklusjon, og når vi ser på hva Bibelen sier om erkeengler, er det kanskje ikke så rart. Det er kun én erkeengel, og det er Mikael, som har engler under seg. 1. Tessalonikerbrev 4,16 sier at når Jesus kommer tilbake, vil Han ha "erkeengelens røst". Det er mange andre interessante bibelvers i denne sammenheng, men de lar vi ligge nå.

Oppsummert vil vi si at det ikke tjener noen god hensikt å spre feilinformasjon på den måten Hauger har gjort i sine to innlegg om William Branham. Ved å ikke selv gå til kilden, dømmer hun en Guds tjener uten å høre ham selv. John Collins, som hun har brukt som kilde, har for lengst mistet sin troverdighet ved å latterliggjøre, ta sitater ut av sammenheng og tillegge Branham meninger han ikke hadde. "Apologetene" hun henviser til er mest opptatt av å stemple alt som kjettersk, som ikke ser Bibelen gjennom deres egne konfesjonelle briller, og viser med sine uttalelser hvor lite de selv kjenner Branhams lære. Branhams mest grunnleggende lære var at Bibelen er Guds Ord. Bibelen var hans Absolutt, og han sa at dersom noe han forkynte var i motsetning til Den, så skulle folket ta det Bibelen sa. Det er et godt prinsipp for enhver troende.