Illustrasjonsfoto: Carina Johansen / NTB Scanpix

Biskopenes narrespill

Author picture

fredag 13. oktober 2017

Samfunn

Det er ikke en eneste av dem som står oppreist i stormen, enn si vedkjenner seg at de tok feil og talte usant om kirkesplittelse da de enstemmig støttet vedtaket om innføring av homoliturgien.

Dagens oppslag (3.10) om Nærbø menighet og biskop Ivar Braut var trist lesning. Det er jo et resultat av biskopenes narrespill og Ivar Brauts unnfallenhet. Han vil ikke selv vie homofile, men tvinger menighetene til å gjøre det. Det speiler den forvirrede tilstanden i Den norske kirke.

Menighetsrådet i Nærbø vil innføre den nye vigselsliturgien for homofile, mens menighetsmøtet vedtok det motsatte. Altså er menigheten totalt splittet i spørsmålet.

La meg minne om at biskopene har vedtatt at spørsmålet ikke er kirkesplittende. Skal man le eller gråte? Det er tragisk å konstatere at hele bispekollegiet er så blinde veiledere.

Det er ikke en eneste av dem som står oppreist i stormen, enn si vedkjenner seg at de tok feil og talte usant om kirkesplittelse da de enstemmig støttet vedtaket om innføring av homoliturgien. Sannheten har trange kår, selv i bispekollegiet, og jeg mener de har drevet et narrespill. Påvis gjerne det motsatte om jeg tar feil.

Det er bemerkelsesverdig at Ivar Braut er så servil overfor Kirkemøtet at han uten videre aksepterer vedtaket som endegyldig for menighetene, og pålegger dem å følge det.

Kirkelovens § 11 sier at det er menighetsmøtet som avgjør innføring av liturgiske bøker i sin lokale kirke. Kirkemøtet står ikke over norsk lov, og det gjør heller ikke biskopen.

Det er forståelig at Nærbø menighet ikke vil ta belastningen med et oppgjør med biskopen, men de burde gjøre det. Det er ellers uklart om menighetsrådet har overkjørt menighetsmøtet i Nærbø i siste runde. Hvis de har det, så er det nok et overtramp.

Hvem tar opp kampen for hva som er rett? Dagens leder har rett i at striden gjelder lærespørsmål og ikke primært juss, men det dreier seg om juss også. Kirkerådet kjører åpenbart en linje der de påberoper seg jussen for å tvinge menighetene til ro.

Da må de møtes med juss ved at saken prøves juridisk. Det er fatalt for kirken at dette får skure og gå uten at Kirkerådets kompetanse avklares juridisk. I mellomtiden blir splittelsen i menighetene verre og verre, uavhengig av biskopenes utrolige vedtak om det motsatte.