ETIKK: «Disse spørsmålene viser at Høyre-ledelsens retorikk ikke er fullt så enkel. Vi kan ikke se alle disse spørsmålene helt isolert fra hverandre. De fantastiske mulighetene i ny bioteknologi må balanseres med en etisk bevissthet om hva som er de langsiktige konsekvensene av å bruke de samme metodene», skriver Morten Dahle Stærk.  Foto: Lise Åserud, NTB Scanpix

Bioteknologiens langsiktige konsekvenser

søndag 22. april 2018

Samfunn

Jeg er enig med Erna Solberg i at den saken som bør ha mest fokus i årene som kommer, er kampen mot sorteringssamfunnet. Men dette betyr samtidig å si klart nei til metoder som fremmer et samfunn som ikke er basert på likeverd.

Skal Norge gå inn for en vesentlig liberalisering av retten til assistert befruktning? Dette har vært det altoverskyggende teamet for vårens landsmøter i Høyre og Venstre. Konklusjonene viser et ja til eggdonasjon, assistert befruktning for enslige og (i Venstre) surrogati.

I de to første spørsmålene er det derfor med et par unntak enighet over hele det politiske landskapet om endringene. Nå er diskusjonen i gang om vedtakene vil skape press på ordninger som enda mer direkte truer menneskeverdet.

På hvilken måte henger disse spørsmålene sammen med diskusjonen om sorteringssamfunnet? På pressekonferansen før landsmøtet uttrykte Erna Solberg bekymring for et potensielt sorteringssamfunn:

– For meg er ønsket om å få barn noe jeg har stor respekt for. Det jeg har størst vanskeligheter med, er sortering, det å velge fram hvilke barn du får. Det er der jeg ser den verste utviklingen knyttet til bioteknologi, sa Solberg ifølge Nettavisen. Videre ba Bent Høie, som var den eneste i toppledelsen som stemte nei til begge spørsmålene, KrF om å senke skuldrene.

Men er det så enkelt at disse spørsmålene kan separeres helt? Dette er et spørsmål organisasjonen Menneskeverd har brukt en del tid på å diskutere, ikke minst i vårt faglig-etiske utvalg.

De siste årene har vi ikke gått inn i diskusjonen om kriteriene for assistert befruktning. Dette tror jeg har vært en riktig vurdering – dels for å avgrense oss fra familiepolitikk-feltet og dels for å fokusere våre ressurser inn mot diskusjonen der livet direkte er truet, og likeverdet står på spill.

Ser vi langt nok frem, vil likevel en del av spørsmålsstillingene krysse hverandre: Skal det være lov å donere befruktede egg? Skal vi screene befruktede egg for eventuelle uønskede tilstander? Er det etisk forsvarlig å oppbevare befruktede egg i påvente av nye behandlinger? Krever de nye metodene forskning på befruktede egg? Og vil en stadig liberalisering av lovverket legge press på for eksempel tidlig ultralyd?

Dessuten: Hvis du først har fått barn ved hjelp av avanserte bioteknologiske metoder, vil du akseptere at barnet har ulike former for utviklingshemninger? Det er en reell bekymring at vi stiller stadig nye krav til «kvaliteten» på våre kommende barn.

Disse spørsmålene viser at Høyre-ledelsens retorikk ikke er fullt så enkel. Vi kan ikke se alle disse spørsmålene helt isolert fra hverandre. De fantastiske mulighetene i ny bioteknologi må balanseres med en etisk bevissthet om hva som er de langsiktige konsekvensene av å bruke de samme metodene.

Vi bør lytte til fagleder Øyvind Håbrekke, som i den ferske boken Den liberale familien oppfordrer oss til å se spørsmålene i sammenheng, og ikke bare debattere dem isolert fra hverandre.

Lovendringer som var helt utenkelige for bare noen år siden, har i dag bred aksept. Det har vist seg svært vanskelig å reversere allerede vedtatte lover, derfor må vi ta debatten i forkant og bevisstgjøre borgerne på hva som står på spill. Politikerne har rett og slett en veldig viktig oppgave i å gi oss perspektivet slik at vi kan sette brikkene sammen og se hele bildet.

Jeg er enig med Erna Solberg i at den saken som bør ha mest fokus i årene som kommer, er kampen mot sorteringssamfunnet. Men dette betyr samtidig å si klart nei til metoder som fremmer et samfunn som ikke er basert på likeverd. Regjeringen har en ypperlig sjanse når den reviderte bioteknologiloven skal stemmes over om noen måneder.

Fosterdiagnostikken bør basere seg på reelle muligheter til å hjelpe fosteret og ikke å avdekke tilstander som Downs syndrom før abortgrensen. Den bør si klart nei til testing av befruktede egg for å finne ønskede egenskaper.

Bioteknologi gir oss fantastiske muligheter til å utbedre sykdomstilstander, men den setter oss også på store styrkeprøver når vi samtidig skal beskytte enkeltmenneskets verdi.