Statsminister Erna Solberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre i duell på NRK-sending. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix

Valgkampens avgjørende uke

mandag 4. september 2017

Lederartikkel

Jonas Gahr Støre kan havne i selskap med Reiulf Steen som de eneste Ap-lederne i nyere tid som ikke ble statsministre. Men det kan også gå annerledes.

I dag er det en uke igjen til stortingsvalget. Årets valg ligger an til å bli et av de mest spennende på lenge. Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik omtalte det for en uke siden som det mest uoversiktlige han kan huske.

For mange er nok spenningen først og fremst knyttet til om det blir regjeringsskifte eller ikke. Erna Solberg kan gå inn historien som en av få Høyre-statsministre som har klart å bli gjenvalgt.

Jonas Gahr Støre kan havne i selskap med Reiulf Steen som de eneste Ap-lederne i nyere tid som ikke ble statsministre. Men det kan også gå annerledes.

Arbeiderpartiet kommer antakelig til å gjøre et dårlig valg. Men de kan likevel komme til å bli regjeringsparti igjen. Det har sammenheng med alle de andre faktorene som er i spill denne gangen.

Sperregrensen ligger an til å få uvanlig stor betydning ved årets valg. En hel rekke partier beveger seg på eller rundt fire prosent. Og vi skal huske på at meningsmålingene vanligvis opererer med feil­marginer på rundt to prosent.

Dermed kan realiteten være enda mer spennende enn vi ser av målingene. Partier som får seks prosent på meningsmålinger, ligger kanskje egentlig noe lavere. Og partier som ligger under sperregrensen på målinger, ligger kanskje i realiteten over.

Derfor er det denne gangen spesielt vanskelig å vite hvilken regjeringskoalisjon vi får når velgerne har sagt sitt. Dermed går vi inn i en avgjørende uke nå.

Andelen velgere som forandrer mening fra valg til valg har variert noe. Forrige gang lå den på rundt en tredjedel, ifølge Johannes Berghs og Bernt Aardals valgundersøkelse. De fleste velgerne har med andre ord bestemt seg for hvem de vil stemme på før valgkampen er i gang.

Men valgkampen har stor betydning for mange, og særlig denne gangen er det klart at det som skjer de neste dagene vil kunne avgjøre hvem som blir statsminister og hvem som kan etablere flertall i Stortinget de neste fire årene.

Derfor er det grunn til å følge nøye med på hva politikerne sier og gjør nå. For demokrati er en vanskelig øvelse. Mennesker fra alle slags bakgrunner skal sammen bestemme hvem som skal styre samfunnet.

Men interessemotsetningene er mange og sterke. Og konkurransen om både oppmerksomheten og stemmene er hard.

Da kan det være fristende for enhver politiker å overforenkle sitt eget budskap, å karikere andres ståsteder og gjøre motsetninger større enn de i virkeligheten er.

Men både politikere og velgere må huske at vi skal leve sammen også etter et valg. Nettopp de jevnlige, fredelige maktskiftene er et avgjørende kjennetegn på et fungerende demokrati.

Et annet kjennetegn er at vi unngår det som blir kalt flertallstyranni. For det kommer også etter­ 11. september til å finnes ulike grupper i det norske samfunnet med motsetningsfylte ønsker.

Samtidig­ som demokratiet får råde, er det også en viktig oppgave å ivareta dem som ønsker noe annet enn ­flertallet. Derfor er det grunn til å håpe på noen ­doser nøkternhet, også når valgkampen nå går inn i det som kan bli dens mest intense uke.