Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. Foto: Presidency Press Service via AP, Pool/NTB scanpix

Tyrkias kamp mot menneskerettene

Erdogans handlinger fører landet hans ennå lengre bort fra drømmen om EU-medlemskap.

For en måned siden erklærte Recep Tayyip Erdogan seier i det tyriske presidentvalget. Han har enten vært statsminister eller president i landet siden 2003. Etter den siste valgseieren kan han fortsette å styre som en moderne utgave av fortidens sultaner, nå også med en grunnlov i ryggen som gir ham enda mer makt.

Mot slutten av valgkampen, som opposisjonen hevdet var urettferdig, tok Erdogan et nytt grep med kjente virkemidler: Han utviste en rekke kristne og humanitære organisasjoner fra Tyrkia. Blant de som måtte pakke og dra var Folkekirkens Nødhjælp, den danske søsterorganisasjonen til Kirkens Nødhjelp.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Noen forklaring på utvisningen har ikke organisasjonene fått, men i noen tyrkiske medier er blant andre Folkekirkens Nødhjælp blitt anklaget for å ha drevet spionasje. Det er en anklage som generalsekretær Birgitte Qvist-Sørensen betegner som «tøv».

Men spionasjeanklager fra tyrkisk side mot mennesker og organisasjoner som presidenten ønsker å bli kvitt, er et kjent fenomen. Den amerikanske pastoren Andrew Brunson, som har sittet fengslet siden 2016, er også anklaget for spionasje og for å ha samarbeidet med Fethullah Gülen. Gülen er mistenket for å ha stått bak kuppforsøket for to år siden.

Ifølge danske Kristeligt Dagblad er flere hundre utenlandske hjelpeorganisasjoner erklært uønsket i Tyrkia siden november 2016. Organisasjonene selv mener det kun handler om sjikane og forfølgelse av religiøse grupper og menneskerettsforkjempere. Observatører mener at sjikanen gir makthaverne økt politisk popularitet.

For Erdogan, som til de grader spiller på nasjonalisme i sin politiske argumentasjon, er det selvsagt tjenelig å bruke anklager om spionasje og terrorvirksomhet mot mennesker og organisasjoner han ikke ønsker å ha i Tyrkia.

Organisasjonene kjemper for et budskap som står i skarp motsetning til det presidenten står for. De vil ha ytringsfrihet, pressefrihet, trosfrihet og religionsfrihet. For Erdogan er det bare tyrkisk nasjonalisme, bygd på islamske ideer, som gjelder.

Det er selvsagt trist at dette skjer i et NATO-land som vi i utgangspunktet har høyere demokratiske forventninger til. Samtidig er det ikke tvil om at Erdogans handlinger fører landet hans ennå lengre bort fra drømmen om EU-medlemskap. Det europeiske fellesskapet tåler ikke Tyrkias lange rekke av brudd på menneskerettighetene.

I dag holdes den tredje rettshøringen i saken mot pastor Brunson planlagt. De foregående høringene i retten i Izmir har endt i vedtak om utsettelse og videre fengsling.

Den siste måneden har det offisielle USA engasjert seg stadig sterkere i Brunsons sak. Det er blitt gjort helt klart at tiltalen mot pastoren er en stor belastning på forholdet mellom Tyrkia og USA.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

En anerkjent aviskommentatorer har påpekt at fengslingen av Brunson har kostet Tyrkia for mye politisk. Han foreslår snarlig løslatelse og utvisning. Men foreløpig vet ingen om retten er enig med ham.

Les også
Rettssaken mot amerikansk pastor fortsetter i Tyrkia
Les også
Pride-paraden i Istanbul stanset av opprørspoliti
Les også
Hun støtter Erdogan og er kritisk til demokratiet
Les også
Erdogan får overført mer makt
Les også
Erdogan erklærer valgseier i Tyrkia
Les også
Norsk-tyrkisk islamkritiker reagerer på Erdogan-støtte